National Rail under 2 timer fra London

Bristol – en engelsk perle kun et par timers togtur fra London

NEEI – askeskyer igjen.....Nå, flere uker etter at nesten hele Europa stengte luftrommene og satte grå hår i hodet på både flyselskap og resten av reiselivsbransjen var vi virkelig sikre på at dette var over for denne gang. Men dengang ei... Ikke før idag, dagen før avreise, føler vi oss sikre på at turen blir noe av.  At vi med all mulig sannsynlighet ikke bare kommer oss avgårde, men også hjem igjen to dager etterpå. Du verden for en nesestyver denne vulkanen på Island har vært. Slikt får en jammen til å tenke på hvor sårbare vi faktisk er i forhold til den mektige Mor Natur.

Hovedtogstasjonen i Bristol: Bristol Temple Meads

Nå er det ikke mer enn en uke siden den siste snøen falt her i Oslo, men ettersom det nærmer seg midten av mai, får vi håpe våren har kommet for alvor. I England kommer den gjerne litt tidligere også, så vi legger igjen vinterjakka hjemme (det skulle vi komme til å angre bittert på:) min kollega, Nina og jeg, når vi pakker kofferten for en liten svipptur til Bristol og London

Vi hadde en tidlig avgang fra Gardermoen kl 0720 og landet på Gatwick 0840. Derfra tok vi Gatwick Express inn til Victoria Station, og så Underground til Paddington. Der vi hadde forhåndsbestilt togbilletter videre til Bristol (nationalrail.co.uk) Togene går ca. hver halvtime og turen i underkant av 2 timer (rundt 30£ p.p. t/r). Vi så vel i ettertid at om vi hadde flydd med SAS til Heathrow hadde vi fått en smidigere tur, med Heathrow Express direkte til Paddington.

Bristol
Bristol ligger i det sørvestlige England, ved elven Avon, og strekker seg ned til kysten ved Bristolkanalen. (ikke å forveksle med andre elver ved navn Avon - Stratford upon Avon f.eks. Avon er kun et navn for elv fra gammelt av).

Nå er vel ikke Bristol vanligvis førstevalget for norske feriereisende til UK. Dette skyldes nok først og fremst mangelen på direktefly. Men en togtur på vel halvannen time er det jo fort gjort, og om du bestiller et behagelig sete med bord og internettilgang (ikke trådløst) går turen som en røyk. Litt av landskapet får du sett også. Det er egentlig ganske behagelig å kjøre tog – synes jeg iallefall:)

The Grand Thistle Hotel, Bristol

Vi ankom Bristol på togstasjonen Bristol Temple Meads kl. 13.47 og ble møtt av en hyggelig forhåndsbestilt byguide som tok oss med til hotellet vårt som ligger midt i hjertet av byen:
The Grand by Thistle (4 stjerner)

Bristol har mye å by på. Byens nyoppussede havneområde er blitt et møtested for Bristols  innbyggere, og titusener av studenter fra de to universitetene sørger for et  sprudlende uteliv. Ikke langt fra Bristol ligger noen av Storbritannias beste strender og nasjonalparker.

Den fantastiske SS Great Britain

Brunels byggverk - SS Great Britain
Første stoppested for oss var et av de fantastiske byggverkene til den kjente ingeniøren Brunel. Isambard Kingdom Brunel (9. april 1806 – 15. september 1859). Født og oppvokst i Bristol. Han er byens stolthet, og det med rette ettersom det er denne karen som har stått for de 3 mest iøynefallende byggverkene som kjennetegner Bristol, og som er et ”must” å besøke.

For det første var det han som bygde togstasjonen Bristol Temlpe Meads – et flott borg-lignende byggverk. Men det var da vi kom til SS Great Britain – det fantastiske skipet bygget imellom 1839-43, at vi virkelig skjønte hvilket geni denne mannen må ha vært.

Kahytt på første klasse på SS Great Britain

Båten var den første i sitt slag da den med sitt tunge metallskrog som ingen trodde kunne flyte, krysset Atlanteren allerede i 1845.

Etter den tid gikk hun mer enn 32 ganger rundt jorda før den til slutt vendte tilbake til sitt ”fødested” i Bristol. SS Great Britain er nå bygget om til et museum og er virkelig en artig og spesiell attraksjon. Innvendig kan man kikke inn i lugarer som er innredet nøyaktig slik det var i gamle dager, med mennesker (tro kopier) plassert i naturlige settinger på alt fra første- til tredjeklasse. Om du har litt bedre tid enn det vi hadde kan du ta på deg et headsett og velge hvilken setting du vil bli bedre kjent med. 1 – eller 3 klasse turist eller skipsarbeider.
(ps - er det ikke pussig at alle skip er hunkjønn og omtales som hun...?)

The Suspension Bridge

The Suspension Bridge
Elven Avon strekker seg gjennom hele byen, og flere båt/fergeselskap tilbyr sightseeingturer for en rimelig penge. Vi hang med på en av dem et lite stykke til vi hoppet av ved en hopp på/hopp av turistbuss som tok oss til det tredje og siste av Brunels arbeider. Den flotte Suspension Bridge. En hengebro som strekker seg over to fjellskråninger som ligger i området Clifton. Bristols Holmenkollås om det går an å kalle det det. Det dyreste stedet å bo heromkring, litt i utkanten av Bristol by,  med fasjonable små butikker, små kunstneriske kvartaler og ubeskrivelig flott utsikt over by og landskap.

Isambard Kingdom Brunel

The Suspension Bridge ble påbegynt allerede i 1831, men ble ikke ferdigstilt før etter Brunels død, i 1864 pga. finansieringsproblemer. Broen er virkelig et ”must” å besøke. Spesielt på en godværsdag. Den er hele 412 meter lang og strekker seg 74 meter over vannet i elven som passerer under. Det kiler skikkelig i magen når du spaserer over her kan jeg love!





Til høyre her ser du Mr. Brunel himself. Det var populært med høye hatter på hans tid. Et triks for å se høyere ut en det man i virkeligheten var:) Den originale hatten er å finne ombord på SS Great Britain, og en kopi kan kjøpes for en billig penge.

Fjellklatring er spesielt populært i Bristol – kanskje ikke så rart når man ser de flotte bergveggene som omgir byen. De mange grønne lungene flere steder setter også sitt preg på byen i tillegg til de koselige gaterestaurantene og pubene langs elven. Ikke spesielt mye liv på dagtid, men kan tenke meg at når været blir litt varmere, og mørket faller på er det nok et  yrende liv her. Dette bekreftes raskt av vår guide:)

The Glass Boat Restaurant, Bristol

Middagen på Thistle hotell var suverèn. 3 retter der vi valgte fra en utsøkt meny. En varmet camenbert til forrett, biff serloin med tilbehør og ostefat til dessert ble det på meg. Du verden så nydelig!! En liten barrunde etterpå og dermed bar det rett til sengs. Bristol – we'll be back soon!!

Like utenfor hotellet ligger det et spennende innendørs marked, St. Nicolas Market, der det selges klær, antikviteter, mat og forskjellige håndlagde saker. Et  hyggelig sted å rusle rundt å kikke. Åpent hver dag, bortsett fra onsdager da det er byttet ut med et grønnsakmarked.

Et digert shoppingsenter med alle de kjente merkevare og kjedebutikkene under ett tak ligger like om hjørnet for hotellet om du liker det bedre:) Bristol Mall.

Noen restaurantanbefalinger:
– det er flere koselige restauranter (gjerne ombygde båter) langs elvebredden. Prøv f.eks The Glass Boat eller Bordaux Quay.

Puber
Den 400 år gamle puben Handdogger Trow
Old Duke (levende jazz musikk)
White Lion (stor uteplass og nydelig utsikt)

Andaz Liverpool Street Hotel, London

London
Dagen etter gikk turen tilbake til London og vi sjekket inn på det råflotte Andaz Liverpool Street Hotel. Det første hotellet i Hyatts nye brand ”Andaz”. Hotellet ligger midt i sentrum i en gammel mursteinsbygning fra 1884.

Det første man møter som gjest er en behagelig lounge istedenfor en hotellresepsjon. Her slapper man av inntil noen kommer og tar deg imot men en bærbar PC. Utradisjonelt og kult. Kult og lukseriøst er også resten av hotellet. Både treningsrom/SPA, restaurant, rom og møterom er i toppklasse. Et hotell i høy prisklasse, men som har det lille ekstra for opplevelsens skyld.

Må også nevne frokosten på dette hotellet. En himmelsk mangojuice i tillegg til et stort antall andre friskpressede juicer. Et ostebord med spesielle lagrede oster og et par nydelige serranoskinke-varianter ved siden av som omtrent smeltet på tunga. Frokostbuffeten var ikke så veldig stor egentlig, men det som var der var av utsøkt kvalitet og spennende sammen satt. Veldig bra.

Både Nina og jeg er utrolig glade i musicaler, og når vi nå har siste natt i London blir det akkurat tid nok til å skvise inn en musical før vi drar hjemover igjen torsdag formiddag.

Musicalen "The Jersey Boys" levde opp til forventningene og mere til!

Vi spurte på hotellet hvor vi kunne få billetter til en av de nyeste musicalen (premierie i mars 2008), Jersey Boys, men ble  skuffet. -Nei, den kan dere ikke regne med å få billetter til, men det er jo mange andre å ta av...
Nina var ikke så sikker på dette, og insisterte på å ta en tur nedom teateret likevel for å sjekke om de ikke hadde noe plasser på lur til oss. Dette viste seg å være et sjakktrekk. Ikke bare fikk vi billetter, men også til kun 20 pund stykket. HURRA for restplasser og for Nina! Etter litt powershopping og liten tur innom hotellet bar det avgårde til Soho for en helaften på by'n.

Hvis man er glad i indisk mat er restaurantutvalget stort i London. Vi fant en liten koselig en like ved teateret vi skulle på og ble ikke skuffet. Skulle ønske de indiske restaurantene var like mange i Oslo – og gjerne også med samme prisnivå:) Det er bare såå god og smakfull mat – akkurat så sterkt at man blir bittelitt svett på nesa. Og litt varme i maten passet godt, for om vi trodde det var varmt vårvær i England tok vi skammelig feil. Vi holdt på å fryse oss bort første dagen, og ikke var det noe bedre i London heller. Noe så dumt! Vi skulle nok sjekket værmeldingen litt bedre ja.)

Pubene stenger rundt kl 2300 i London

Musicalen var like fantastisk som vi forventet, om ikke ennå litt bedre. For noen utrolig bra sangere og skuespillere!!  En stor opplevelse – noe å leve lenge på !! Bør vel egentlig ikke røpe dette, men i pausen på forestillingen snek vi oss inn gjennom sperringene og helt frem til tredje rad der vi hadde observert noen ledige plasser. Hehe – litt frekt, jodda, men det var jo ingen som satt der – og ingen jagde oss heller. Dermed ble det orkesterplass i siste del av forestillingen:)

Etterpå er det naturlig å lete etter et sted å ta ett glass eller to og fordøye opplevelsen. Da har du fort et problem. Alt (ihvertfall vanlige puber) stenger jo i 11 tiden, overalt. Jaja, fordelen er jo at man kommer seg hjem i rimelig tid og får litt ut av dagen derpå, men litt rart er det likevel. Greit å være obs på...




Siste dag i London var det shopping på planen. Cheddar ost, sommerklær, vitaminer, sminke og dvd'er – det meste er rimeligere i England enn i Norge. Eneste brems er vektgrensen på bagasjen du skal ha med deg på flyplassen...

Vi hadde booket SAS fra Heathrow hjem denne Kristi himmelfarts torsdagen, og heldigvis var det en svært hyggelig dame i innsjekkingsskranken. Noen kilo overvekt var det i min ”lille” koffert. Men ikkeno problem. Herlig! Ingen askeksy i nærheten heller.  

Body scanning for første gang

Så bar det gjennom security og her ble jeg faktisk for første gang i mitt liv vinket til side og måtte gå inn i et bakrom og body-scannes. Litt rart å tenke på at noen satt og glante tvers gjennom kroppen min:) Men alt var heldigvis i skjønneste orden og jeg fikk igjen bagasjen min og vi ruslet opp til Diners-loungen for en siste drink før avreise.

Glemte laptoppen
Det var da jeg skulle legge siste hånd på denne reiseartikkelen at jeg merket det. HVOR VAR LAPTOPPEN?????? Glemt et sted – men hvor??? Tenke – tenke... jo det måtte ha skjedd ved bodyscanningen kom jeg frem til og ruste tilbake der jeg hadde kommet fra. Løp feil og i sirkler, men fant til slutt rett sted. Og heldigvis var laptoppen der fremdeles. Huh – der var jeg skikkelig heldig. Svett og stressa, men det ble en lykkelig slutt på reisen likevel.


Det blir nok ikke lenge til neste UK besøk for min del. Noen som vil være med?  :)

Tekst og foto: Siri Dale, for VIA Travel, mai 2010
For bestilling - ta kontakt med ditt nærmeste VIA byrå.