Klippebyen Petra
|
|
Et lite kongedømme som ligger midt i et konfliktområde, men som fremstår både rolig, trygt og velfungerende. Hyggelige og imøtekommende mennesker og tettpakket med historie. Her møter du både berømte navn og steder hentet fra både bibel- og krigshistorien og ikke minst fra vår egen tid. Dødehavet, korsfarerborger og ørken hvor både Saladin og Lawrence of Arabia har satt sine spor. Har man lest boken Tempelridderen om Arn blir innholdet fra boken som levende rundt en.
Vi var en liten gjeng med 5 modne damer som etter hvert har sett litt av hvert på våre tradisjonelle langweekender rundt om i verden. Ett av stedene vi gjerne ville besøke var klippebyen Petra som nå er utpekt til ett av verdens syv underverker. Med begrenset tid til rådighet og ingen ønsker om noen badeferie reiste vi i april med rutefly via Paris inn til Amman. Vi hadde lagt opp reiseruten på forhånd og bestilt en stor bil med engelsktalende sjåfør for hele 5 dagers turen. Kompakt og innholdsrikt, men så var vi heller ikke på jakt etter en hvileferie.
Amman, Jersah, Ajloun
Vi startet i hovedstaden Amman som ligger hvit og vakker i et kupert område. Ikke noe videre bysentrum som vi er vant til, men mange lave hus og leiegårder, smale og svingete gater. Den romerske byen er nesten forsvunnet i Amman og det romerske amfiteateret fra ca år 150 er imidlertid mest berømt. Det er hugget ut i klippene og vakkkert restaurert. Hadde plass til 6000 personer, dvs omtrent det samme som Oslos Spektrum kan huse. Radene var delt i 3 nivåer, nederst for rike og fine familier, midten for de militære og øverst for almuen. I sidebygningene var det 2 museer med litt slitte, men interessante utstillinger av drakter, smykker og byzantiske mosaikker. Fra festningshøyden har man en flott utsikt over byen og amfiteatret.
Både i Amman og ellers i landet smilte stadig store bilder av kongen og kongefamilien ned til oss. Ikke tvil om at de er både høyt profilert og meget populære. En uke i mai iførte han seg forkledning for å se hvordan det egentlig står til kongerikte. Med svart kjortel og hodet inntullet i et skjerf troppet han opp på et helsesenter i Amman for å se hvordan service var!!
Ca 1 times kjøring nord for Amman ligger Jerash, et sted jeg faktisk ikke hadde hørt om og som viste seg være et fantastisk område. En av de best bevarte provinsbyene i Romerriket på 100-tallet hvor alt er i klassisk romersk stil bortsett fra det ovale torget som man ikke kjenner maken til. Et kjempestort område som ganske nyelig er gravet ut og består av flere amfiteatre, en helligdom for nymfene, Artemistempel, hippodrom og ikke minst en kilometer lang hovedgate med butikker og verksteder på begge sider.
Saladins borg i Ajloun
|
|
Ikke langt unna, i Ajloun, bygget den sagnomsuste arabiske hersker og hærfører Saladin i 1184 den eneste borgen som korsfarerne aldri klarte beseire. Mongolene raserte den senere, men mamelukkene bygde den opp igjen og gjorde den til et kommunikasjonssenter i sitt rike. Brevduer fløy fra borg til borg og historien forteller at på det viset fikk også sultanen ferske kirsebær når han ønsket seg det! Underveis stoppet vi også vår sjåførs favorittbutikk for yoghurt. Gjeitemelk ankom i svarte små plastposer og så foregikk det meste av prosessen for hånd. Smaksprøver til alle og – ingen ble syke.
Etter 2 netter i Amman gikk reisen sydover til Madaba, kalt mosaikkbyen og kjent for Madabakartet fra ca år 550, det eldste kjente kart (i mosaikk) over Det Hellige Land. Videre til Mount Nebo hvor Moses skuet inn over det lovende land og endte sine dager etter 40 år i ørkene. Gjennom ørkenen videre langs King’s Highway til korsfarerborgen i Kerak beliggende på en nesten uinntagelig høyde og berømt for sin usedvanlige grusomme borgherre, Reginal av Chatillon. Fanger ble kastet ut fra tårnet med en trekasse over hodet så de ikke mistet bevisstheten før de møtte døden i dypet, men til slutt ble også han beseiret av Saladin.
Gjetere
|
|
Langs veien passerte vi teltleire tilhørende jordanske nomader, og stadig flokker av kameler og geiter godt passet på av både 1 og 2 gjetere. Langs veien hadde de tydeligvis samme rettigheter som biler og fotgjengere.
Høydepunktet på turen var utvilsomt klippebyen Petra, et av verden syv underverker. Lyset, fargene og omfanget av templer gjør et uuslettelig inntrykk. De første beboerne, nebateerne, slo seg ned der for 2500 år siden, men området har vært bebodd i 10 000 år. I hulebyen krysset ulike handelsveier seg og nebateerne utviklet en hulebystruktur med templer, graver og huler hvor de bodde og handlet. En lang kløft på flere kilometer fører inn til byen. Kløften med høye, røde klippevegger blir smalere og smalere og plutselig åpenbarer Al-Khazneh (Skattkammeret) seg foran deg. Det er stort, høyt, vakkert og man føler seg fullstendig bergtatt midt oppe i alle turistene. For det et er mange besøkende og en stor fordel å komme tidlig i gang. Vi startet kl 08 og kunne godt ha brukt hele dagen. Videre innover fasadegaten var det tempel etter tempel og en mengde graver. Alt med rikt dekorerte fasader og rød stein i alle mulige nyanser. Det er et amfiteater og rester etter markeder og bad. Hadde vi hatt tid skulle vi gjerne ha beveget oss enda lenger innover i området til Ad-Deir, også kalt Klosteret, som skal være en like storslått monument som Skattkammeret.
Wadi Rum ørkenen
|
|
Utpå ettermiddagen kjørte vi videre sydover mot Aqaba, men tok av østover noen mil før og rett inn i ørkenen og naturreservatet Wadi Rum. Om leiren var relativt komfortabel eller primitiv kommer an på øynene som ser, men eksotisk og moro er det å skulle trekke med seg kofferten inn i et lite telt med 2 senger – punktum. Vi var forberedt på at ørkennatten kunne bli kald, men det viste seg ikke være noe problem.
Før barbecue og underholdnig til kvelds leide vi kameler så noen av de modne damene red inn i solnedgangen, mens andre av oss klatret opp på et fjell bak leiren for å nyde den samme. Neste morgen var det igjen tidlig opp og ut i ørkene og blandt annet i den sagnomspunnende Lawrence of Arabia sine spor. Ikke vanskelig å forstå at han tapte sitt hjerte til dette området. (Vel hjemme fikk jeg tak i filmen med Petter O’Toole. Anbefales). Fargene, den intense solen, stillheten og det spesielle fjell- og ørkenlandskapet gjør en rent andektig, men inspirerer også til ivrig fotografering. Man forventer å støte på mange andre turister siden april er høysesong, men det var forbausende få andre mennesker i området til tross for hvor nære det ligger Aqaba hvor de fleste charterturistene kommer inn.
Bading i Dødehavet
|
|
Hjemveien gikk via Dødehavet som kan by på en spesielle opplevelsen det er å flyte som en kork i vannet. Det er så salt at det er vanskelig å få senke bena ned mot bunnen og plasking er strengt forbudt for om du får saltvann i øynene er du virkelig ille ut. Smurte man seg inn med gjørme fra bunnet skulle man bli riktig vakker, men jeg må vel innrømme at den virkningen har latt vente på seg for oss alle.
Anbefales?
Absolutt! Med lokalguider i tillegg på de mest kjente stedene ble vi for noen dager ført inn i en del av historien og verden man ellers ikke hører så mye om. Det å leie egen bil med sjåfør synes vi var et riktig sjakktrekk. Har du mer tid enn oss er det sikkert dessuten deilig å avslutte med noen badedager i Aqaba.
Hotell
Vi bodde godt på Hotel Intercontinental i Amman 2 netter, Hotel Marriot utenfor Petra 1 natt og i teltleir i Wadi Rum ørkenen 1 natt.
Fakta om Jordan |
Konstitusjonelt monarki – Kong Abdullah II |
Hovedstad: Amman |
Valuta: Jordansk dinar |
Flateinnhold: 92 km2 |
Folketall: 6,5 mill |
Hovednæringer: Fosfater, jordbruk og turisme |
Naturen: Ørkenland med nord-sørgående fjellkjeder på opptil 1750 moh i vest. Flatt ørkenområde i øst. I nordvest Middelhavsklima med varme, tørre sommere og kjølige, fuktige vintre. Forøvrig kontinentalt ørkenklima.
|
|
|
