Rundt 6 timer må du regne med fra Oslo – via Lillehammer og Lom og ned Bøverdalen til foten av Galdhøpiggen.

-Om vi var en tanke svette og slitne etter arbeidsuka og lang biltur, ble alt dette fort glemt etter å ha sjekket inn på flotte Røisheim Skysstasjon.

Det gikk med et nødskrik. Vi svingte inn på gårdsplassen på to hjul nøyaktig kl 1930. (Da hadde det gått rimelig fort den siste timen) Vi hadde ikke unnet oss mer enn en kjapp kopp kaffe ved Lillehammer, så vær oppmerksom på at det er faktisk en god bit å kjøre. Rundt 6 timer må du regne med fra Oslo – via Lillehammer og Lom og ned Bøverdalen like ved foten av Galdhøpiggen.

Om vi var en tanke svette og slitne etter arbeidsuka og lang biltur, ble alt dette fort glemt etter å ha sjekket inn på Røisheim. Det var virkelig som å sjekke rett inn i et eventyr. Maten smakte helt himmelsk. Ikke mindre enn 4 rettes gourmetmiddag ble det disket opp med. Og de velutstyrte rommene med himmelsenger, badestamper (noen sågar med peis) overgikk enhver forventning.

Skysstasjonens historie strekker seg helt tilbake til 1200-tallet. Ble tatt av ras på 1700-tallet. Bygget opp igjen  - og fredet i 1925. Idag blir stedet drevet av det hyggelige ekteparet Haavard og Ingrid Lunde som tar seg av sine gjester som om det skulle være deres egen familie.
3-4 retters gourmet-middag serveres hver kveld, og på fredagene etter middag, forteller Håvard litt om stedets- og fjellets historie. Spennende og lærerikt. Lørdag formiddag loser Haavard sine gjester i tau over styggebreen og opp til toppen av Galdhøpiggen. Røisheim holder åpent fra tidlig mai til ut i september. Litt avhengig av vær og temperatur.

Galdhøpiggen ble første gang besteget i 1950.

Galdhøpiggen ble første gang besteget i 1950. Dengang gikk kvinnene i lange skjørt og korsett. Man kan jo bare tenke seg hvor tungvint dette måtte være i fjellheimen. Ikke rart turen ble estimert til 16-timer på den tiden.

I dag går de fleste t/r Galdhøpiggen på rundt 4 timer med utgangspunkt i Juvasshytta og over breen. (brefører kan leies på Juvassytta)
Man kan også velge å gå ut fra Spitersstulen. Dette er en litt lengre og tøffere tur (rundt 6-7 timer). Her går man utenom breen, og kan således gå på egen hånd og i eget tempo.


Riktignok var værmeldingen en smule usikker og viste både regn, snø, vind og litt sol denne dagen. Likevel var vi totalt uforberedt på den iskalde vinden som føltes som piskende ispiter så fort vi la ut på turen. De brede by-glisene ble fort til stive grimaser da vi kom på at vind- og vanntette klær – det var noe vi ikke hadde tenkt på å ta med oss....





Min myke, kule strikkelue med lang topp ble kjapt til en stiv hatt som dinglet rundt på hodet og fikk meg til å se ut som en mislykket klovn. Buksa var ikke noe bedre. Mens de fleste andre hadde smarte overtrekksbukser, hadde jeg en kjekk bomulls-sak. Romslig og god. Så snart vinden og snøføyka tok tak ble den helt frossen og hvit fra knærne og ned, og danset rundt beina som stive bøtter. Stilig! Men mens kinnene brant og nesa rant la vi ivei uansett, og jeg lurte på hvorfor jeg aldri klarer å huske på å ta med meg litt tørkepapir i lomma.... Det som imidlertid reddet meg fra den totale katastrofen var et sett super-undertøy – og min lure venninnes Ulvang-sokker som jeg fikk låne. Ull  innerst – og du vil ikke fryse ihjel med det første iallefall.

Joda, vi nådde faktisk toppen. Utrolig stolte sto vi der og tenkte på hvor flott utsikten kunne ha vært – om det bare ikke hadde vært tett tåke og stiv kuling. Men en stor opplevelse var det uansett, og vi bestemte oss der og da for at vi skulle ta turen om igjen. Neste gang i bedre vær og med bedre utstyr.
PS - Dagen etter (hjemreisedagen) våknet vi  til strålende sol fra skyfri himmel og vindstille. Typisk hva....

Endelig på toppen!!

Tilbake på Røisheim var det utrolig hærlig å trekke av seg de gjennombløte klærne og krype oppi den varme badestampen. De dypfrosne kroppene våre tinte sakte opp og fikk en farge lignende nykokt hummer, som forsterket seg ytterligere utover kvelden etter som god mat og vin gjorde sitt.  Er vel unødvendig å nevne at vi som som noen steiner den natta.

Vakre Valdresflya

Hjemturen tok vi via Lom- og over Valdresflya. Lom er vakker og historisk by. Full av gamle og erverdige bygninger og minnesmerker. Lom har gjennom tidene fostret opp flere storheter som f.eks: Hamsun, Per Spellmann og Brimi for å nevne noen. Disse stedene er selvsagt godt avmerket langs veien. Du kan, hvis du vil, stikke innom og hilse på også - og få deg en velsmakende, overpriset vaffel og kaffe mens du kikker deg rundt.

Valdresflya må bare oppleves. Aldri har jeg sett slik vakker natur. Alle regnbuens farger i skjønn harmoni i den friske høstluften.

Ja, vårt kjære fedreland har masse å by på. Alle de hyggelige menneskene du møter underveis på tur må også nevnes i denne forbindelse. Man blir liksom kjent på en helt spesiell måte når man er ute og opplever naturen sammen. En gjeng mennesker fra forskjellige deler av verden som tilfeldigvis har valgt samme hotell og turopplegg for helgen. Og vips så har du fått nye venner som kanskje følger deg resten av livet.

Peiskos på Røisheim

Men så er ikke Røisheim et hvilkets som helst hotell. Man sitter i peisestua om kvelden og føler seg som endel av en familie hvis du ønsker det. Og om du ønsker ro og alenetid så er det bare å trekke seg tilbake og krype til køys i stabburene som holder en standard som det flotteste 5 stjerners hotellrom.
Det finnes også et bibliotek og møterom her. Perfekt for konsernledelse, eller andre grupper på max. 10 pers. som er ute etter det lille ekstra......

Ut på tur – aldri sur
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Tenk over disse gamle ordtakene – det er noe verdt å merke seg her....





Pakk ned vind- og vanntett bekledning, fjellstøvler og sjekk værmelding på forhånd, og du er sikret en flott opplevelse.

GOD TUR!


For bestilling av hotell, leiebil, kurs & konferanse mv - snakk med din VIA Travel kontakt
Siri Dale - september 2007