Cabo Verde mars 2011

Vi hadde lurt på dette reisemålet i flere år, men det har virket litt utilgjengelig. Det ligger langt ute i havet, 800 km vest for Senegal. Men så dukket det opp noen tilbud med TAP til Lisboa, og vi oppdaget at det var forholdsvis enkelt å reise videre til Cabo Verde / Kapp Verde derfra. Flybillettene bestilte vi hos VIA Travel. Så startet planleggingen som jo er halve moroa - hvilken øy ville vi velge? Det var ingen vanlig pakketur dette. Øygruppen består av ti veldig ulike øyer.  Noen er ren ørken, andre er bare fjell. En av øyene, Fogo, har en aktiv vulkan og ikke så mye mer enn det egentlig...

Nå er vi voksne folk som ikke er så opptatt av å sole/bade lenger, og vi valgte å reise til øya Santiago som er den største og har mest variert natur. Der ligger også hovedstaden Praia, så vi tenkte å få tilfredsstilt lysten til å sitte på kafé med et glass for å se på livet.

Innlandet på øya Santiago

Det var ikke så lett å finne hoteller i Praia.  Det var stort sett to badehoteller som kom opp på alle nettsider. De lå litt utenfor byen. Men vi ga oss ikke og fant til slutt frem til et byhotell som så greit ut. Det lå i gangavstand til Plateau som er navnet på bysentrum.  På hotell Perola var juniorsuiten bare noen kroner dyrere enn vanlig dobbeltrom, og de lovet balkong og havutsikt. Hotellet tok ikke kredittkort, og vi måtte forhåndsbetale over bank.  Vi fant faktisk ingen steder som aksepterte kredittkort, verken restauranter eller butikker.  Noen få tok VISA, men vi måtte generelt betale med kontanter.  Enten lokale Escudos som vi hentes ut fra noen få minibanker i byen, eller Euro som vi hadde tatt med oss hjemmefra.

Flyturen med TAP via Lisboa gikk veldig fint.  Det var god service på turistklasse med ”gammeldags” servering av mat og drikke på begge strekningene. Vi hadde noen timers venting i Lisboa, men der fant vi frem til Diners-lounge’n hvor vi kunne slappe av med snacks, drikke og internett, så tiden gikk fort.

Flyet landet i Praia klokken ett om natten, og siden vi ikke hadde sikret oss visum på forhånd, måtte vi stå en stund i kø før alle formaliteter var gjort. Men alle var vennlige, og ønsket oss et fint opphold.  Vi har vært mye i Afrika, og er vant med mange varianter av service.  Så vi var spente på hva som møtte oss utenfor flyterminalen. Masete sjåfører med pirattaxier?  Eller ingen taxier midt på natten? Men der sto bilene pent oppstilt, med faste priser og blide sjåfører.  Det bar av gårde i full fart inn mot byen, og vel fremme ble vi møtt på fortauet av en røslig fyr som hjalp med kofferter – der var det nok ingen heis.  Men vi hadde fått et svææært rom med nesten like stor balkong og fin utsikt.  Så det tok litt tid før vi kom oss i seng den natten – som var fløyelsmyk og lovet godt.

Langs veien fra Praia og nordover.

Dagen etter gikk vi opp til Plateau, ca en kilometers marsj.  Deilig sol og deilig vind.  Det var ikke så lett å orientere seg i sentrum, det var ingen turistinformasjon eller turistbutikker vi kunne finne frem til. Så vi gikk gatelangs i en by som absolutt hadde preg av Afrika, med innslag av portugisisk, kreolsk og kanskje litt karibisk?  Vi hadde kjøpt inn en guidebok av merket Bradt, og den var svært informativ.  Forfatter der var veldig opptatt av at man ikke skulle tro man var kommet til en karibisk øy, for det er tross alt store forskjeller. Men noe rastakultur så vi, og musikken gikk hele tiden, så vi fant nå likheter også, vi. Vi fant tilslutt en utekafé midt i en gågate med lokale passerende, og en internettkafé med tydelig internasjonalt klientell.  Vi gjettet det var expats og bistandsarbeidere.. Dessuten var det lokale buler hvor det var greit å ta en cola. Vi hadde lest at Praia skulle være et skummelt sted, men vi opplevde ingenting i nærheten av skumle ting.  Alle var blide, lite påtrengende, det var lite tigging og lite slum å se.  Klart folk er fattige, men det virket som de hadde en stolthet som gjorde at de i stedet for å tigge, solgte frukt og andre saker på gaten. De forventer ikke tips på restaurantene, og taxiene avtaler alltid fast pris som de holder seg til.  Vi gikk mye, og heller ikke da følte vi det som utrygt.  Men om kvelden gikk vi mest til og fra restauranter nær vårt hotell som lå på nedre plan. Muligens er det annerledes å bo på Plateau – men der er det lite med hoteller for turister.
Språket var en utfordring! Ingen snakket engelsk. Det var en lokal dialekt som kanskje er en avart av kreolsk, samt fransk, som var det vanligste. Men noen kunne litt portugisisk og spansk, og så er jo fingerspråket kjekt å ha! Det gikk veldig bra og var en del av opplevelsen av å være langt avgårde!

Flotte fjellformasjoner innover på øya.

Kapp Verdes historie er fascinerende. 
Befolkningen og erobrerne livnærte seg lenge på slavehandel og forsyninger til båter på vei til og fra Amerika.  Europeerne utnyttet grovt alle øyenes rikdommer. Darwin har vært der i forskningsøyemed, Vasco de Gama var der, og Lindberghs fløy dit på vei vestover før de ombestemte seg og fløy tilbake til fastlandet. Det var en portugisisk koloni frem til 70-tallet. Det var magre kår, isolert som de var ute i Atlanteren, og ungdommene forsvant ut, til Amerika, Europa og Afrikas fastland. Siden de ble selvstendige, har de imidlertid utviklet et etter forholdene godt demokrati med to partier som veksler på å styre, samt et bra utdanningssystem. Levealder pr i dag er 71 år, og de har vest-Afrikas høyeste levestandard. Slavehandelen er selvfølgelig over, men det er tydelig å se at det er etterkommere etter rømte slaver innover på øya.  De er mørkere i huden, og har utviklet en litt annen kultur enn de som bor langsmed kysten. Nå lever folk av fisk, bananer, papaya, bønner, sukkerrør, kokosnøtter etc.  Også for eksport, men de har problemer med for eksempel å få bananene inn til EU siden de ikke holder minstemål! De får mye bistand, som utgjør ca 25 % av deres inntekter. Spesielt får de mye hjelp fra USA som anerkjenner deres demokrati-utvikling.

For å kunne se litt av den spesielle naturen innover på øya, leiet vi bil i 3 dager. Vi fikk en fin ny SUV for en god pris. Da besøkte vi bl.a. den opprinnelige hovedstaden Cidade Velha som betyr gamlebyen. Byen var den eldste bosetningen på Kapp Verde, og den første europeiske i tropene. Den fikk monopol på slavehandel, og bystatus i 1572. Den portugisiske slavehandelen ble stanset i byen i 1712 av franskmannen Cassart som plyndret og ødela byen. Etter denne hendelsen flyttet portugiserne Kapp Verdes hovedstad til Praia. Cidade Velha gjennomgår et restaureringsprogram, og er av Unesco utnevnt til en World Heritage Site.

Ellers var innlandet spennende, med spisse fjell og dype daler.  Veiene var ganske bra, bortsett fra de strekningene som hadde brostein.  Da var det som å sitte i en massasjestol, og det ble slitsomt etter noen timer. Det var mye uferdig bebyggelse, og tydeligvis var ambisjonene større enn mulighetene for å gjennomføre byggeprosjekter. Vi kjørte hele øya på langs ca 5,5 mil til Terrafal som har en fantastisk strand. Bølgene var imidlertid litt i overkant for oss, men det var spennende å se hvordan den lokale ungdommen hadde taket på å stupe gjennom dem og komme seg ut i roligere farvann. For ikke å snakke om surferne!  Vi var der på en søndag, og stranden var full av unge folk, alle blide og vennlige.
Det var også fine turområder inne på øya, og vi gikk et lite stykke innover i nasjonalparken Monte Gordo som lovet merkede stier og overnattingsmulighet.  Men vi hadde ikke klær eller sko for en slik utmarsj, så vi valgte å snu.  Men neste gang tar vi med tursko.

Guideboken hadde gode anbefalinger til restauranter, og selv om noen av dem ikke eksisterte lenger (boken var fra 2010!), var det stort sett bra steder sett med europeiske øyne.  Det lokale innslaget var stort sett fiskeretter og blekksprut, men biff og pommes frites fantes de fleste steder. Og god portugisisk vin.  Men den var ikke spesielt billig.
Det dyrkes faktisk vindruer på øya Fogo, og den vinen likte vi godt, men den var som regel den dyreste på prislisten. Ikke så galt for oss nordmenn likevel.
Alt i alt en ferie utenom det vanlige. En øy med lite turister og lite kriminalitet. Vi kunne gjerne hatt noen flere dager enn vår tilmålte uke, for å kunne somle litt mer, stoppe på små steder langs veien og bli enda mer fortrolige med kulturen. Det får være til neste gang!
Hilsen Helge og Vigdis
 

God tur til Cabo Verde!
For bestilling - ta kontakt med ditt nærmeste VIA byrå.