| Minsk - det siste diktaturet i Europa |
Rekk opp hånda den som har vært i Minsk, Belarus! På bysightseeing ble vi fortalt at før oss hadde guiden kun hatt 2 andre nordmenn på besøk. Tilsammen hadde hun nå møtt 10 nordmenn. Dette sier faktisk litt ettersom man nå, i følge nye visumregler må forplikte seg til å delta på minimum 2 timers bysightseeing for i det hele tatt å få lov til å komme inn i landet.
Gave fra Japan etter ulykken i Tsjernobyl
|
|
Minsk idag
Det er en helt spesiell opplevelse å besøke et land som fortsatt lever med kommunismen så tett innpå livet. Riktignok ble Hviterussland fritt etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991, men de siste valgene i landet har ikke tilfredsstilt internasjonal standard. Derfor blir Hviterussland gjerne kalt det siste diktaturet i Europa. Presidenten (eller diktatoren om du vil) styrer landet med jernhånd og slår hardt ned på det eller de som går han imot. Opptil 3 års fengsel kan man f.eks. risikere hvis man blir tatt i å snakke nedsettende om landets leder.
Hva er forventningene til en by som Minsk? Jeg prøvde å finne litt informasjon på nettet, men det var sørgelig lite å oppdrive. Dette kombinert med endel problemer med å få visum gjorde meg en smule skeptisk. Så for meg et lukket samfunn fullt av korrupte gangstere og annet skummelt.
Men der tok jeg feil. Riktignok tør jeg påstå at både mote, farger og stil så ut til å ha stoppet opp på et sted på 70-tallet, men ellers var førsteinntrykket av byen både ryddig og pent noen ganger til og med vestlig. Det som skiller byen mest ut fra andre europeiske byer er det man forbinder med kommunisme. De brede gatene ”Lenin Street og Independent Avenue” ser ut til å være bygget spesielt med tanke på store militære opptog. Kan nesten se for deg kompaniene som kommer marsjerende, og tanksene som ruller nedover gatene i flerfoldige paralelle rekker. Statuene av gamle kommunistledere blir nesten livaktige der de står og følger med på sidelinjen flere steder på ruten gjennom sentrum. Statuen av Lenin er kanskje
den flotteste. (bildet i banneren øverst)
I grunnen et praktfullt mesterverk,
der han står og ruver og
holder vakt over sitt folk.
Independent Avenue
|
|
Like ved Lenin står en flott rød kirke med restene av et gammelt klokketårn ved siden av (bildet th). Dette klokketårnet stammer fra Nagasaki, og var blandt restene som ble reddet ut av ruinene etter atombomben i -45. Tårnet er en gave fra Japan etter Tsjernobyl ulykken for ganske nøyaktig 20 år siden.
Det er ganske enkelt å finne frem i Minsk. Det meste er i gåavstand hvis du bor sentralt , og det dreier seg hovedsaklig om disse to gatene. Lenin street kommer på tvers inn mot sentrum og møter Independent Avenue som er byens hovedgate. Independent Avenue går tvers gjennom hele Minsk
(25 km). Men det stopper ikke der. Denne veien går videre gjennom både Moskva og Berlin også, hvis du skulle være i humør til en ekstra lang gåtur...
Gamlebyen
90% av Minsk ble jevnet med jorda i slutten av 2. verdenskrig. Det meste av byen er gjenoppbygget på 50-tallet – ofte i en stil som kalles Stalinistisk empirestil. Kjennetegnes ved lange rekker av like høye 5-6 etages ”byggeklosser” Nøyaktig like høye, men likevel - ingen helt identiske.
De få bygningene som ble skånet fra bombene i 1945 er de som idag ligger rundt en plass som kalles Freedom Square. Den eldste av dem er en Katolsk kirke fra 1710. På 1700-tallet var denne kirken tidlig ute med det at man ikke skulle slå barn. De løste det heller slik at snille barn gikk med krone, mens de som hadde funnet på en revestrek eller to måtte finne seg i å gå med ape-hatt på hodet.
Ikke glad i å snakke engelsk
Det skorter på engelskunnskapene hos folk i Minsk. Kanskje ikke så rart når man tar i betraktning det lille de har med utlendinger å gjøre. Vi lærte dette til gangs da vi tok en tur i krigsmuseet som ligger i en sidegate til hovedgaten for å lære litt om byens krigsherjede historie. Her kom vi ut nøyaktig like kloke som da vi gikk inn, for ikke en eneste informasjonstekst der inne sto på annet språk enn hviterussisk. Og de tallrike musè-vertinnene som sto rundt omkring kunne heller ikke ett eneste ord. Her var det bare å gi opp...
Brudens far byr gjestfritt på sin vodka
|
|
Ingen arbeidsløshet
Det er liten eller ingen arbeidsløshet i dette landet. Det kan man igrunnen skjønne når man ser hvor mange ansatte de har for hver jobb som skal gjøres. I en liten butikk kunne det være opp til 6-7 ansatte som svinset rundt der det hadde vært mer enn nok med en. Hoteller og restauranter var fulle av ansatte, men det var ikke dermed sagt at det er hjelp å få. Nei, når det kommer frem at du snakker et annet språk da blir det vanskelig og det er mye enklere å heller ekspedere russeren som står bak deg i køen....Mulig endel er sjenanse, men man kjenner litt på følelsen av ikke å være særlig velkommen.
Annerledes er det likevel når hviterusseren har åpnet sin vodka og er ute på fest. Da er han gjestfriheten selv og kommuniksjonen går glatterer og glattere etter hvert glass som drikkes.
Morro for de nygifte.
|
|
Hviterusserne gifter seg ”in public”
Vi holdt oss beskjedent i bakgrunnen da vi skulle besøke et krigsmonument, og det ikke var mindre enn 3 brudefølger som var på tur rundt på det samme lille området. Senere på dagen og neste dag ble vi etterhvert vant til alle disse brudeparene som var overalt. På shoppingsentrene, på kafeene, vandrende langs gater og rundt i parkene. De lar seg villig fotografere av kjente og ukjente, og stråler ut sin lykke for alle som gidder å se. Bryllupsmiddagen inntas gjerne på en lokal restaurant der det også er andre gjester. Vi for vår del ”var i bryllup” både fredag kveld på hotellet vårt, og lørdag kveld på en lokal restaurant der vi var de eneste gjestene som ikke tilhørte bryllupsfesten som fylte resten av stedet. Vi ble etter hvert innlemmet i festen, og sto i innerste sirkel og hoiet sammen med de andre da kaken ble kuttet. Brudens far var stadig hos oss og delte gjestfritt ut vodka og danset med alle damene etter tur. Fantastisk morro. Den eneste på bryllupet som kunne litt engelsk var en nydelig 11-årig gutt (brudens lillebror) som vi alle la vår elsk på. Han hadde nok en fin morgen dagen etter da han fikk telt opp alle pengene han hadde fått av sine nye norske venner.
Bildene til høyre: Det sies at brudeparets sønner vil bli beskyttet og komme uskadet hjem fra krigen hvis de på sin bryllupsdag berørte denne statuen. Dette gjør de villig vekk, og det er lett å se hvilken del av kroppen som er mest utsatt for berøring...
Restaurant Traktin na Parkovoy – ligger i Lenin Street.
Med eller uten bryllup er denne restauranten verdt et besøk om dere skulle finne veien til Minsk. Det blir servert både tradisjonelle Belarusiske retter i tillegg til mer vestlige varianter. Her får du opptil flere sorter vin (noe som kan være vanskelig ellers i byen) og kelnerene er hyggelige kan en smule engelsk også. Hver fredag kveld er det sigøynershow og levende musikk. Sikkert morro, men her må man være tidlig ute med å bestille bord så det fikk vi ikke med oss. Utrolig billig var det også. Vi var 8 personer som drakk og spiste det vi var gode for – og betalte til slutt en regning på ca. 2000.- NOK.
Stor giftelyst i Minsk
|
|
Alt i alt tror jeg ikke jeg overdriver hvis jeg påstår at jeg så bortimot 20-30 brudepar i løpet av helgen (en kald og mørk novemberhelg). I og med at dødsraten er lik fødselsraten i landet er det bestemt at hvis man gifter seg og føder 3 barn skal staten som en påskjønnelse betale 70% av familiens boliglån. Er man ordentlig flink og produserer 5 barn betaler staten hele leiligheten. Dette kan vel kanskje forklare den enorme giftelysten...
Ikke bilder av menn i uniform
Ikke alle er like villige til å la seg fotografere som brudeparene. Hvis du prøver å ta bilde av russere i uniform så vil du møte streng avvisning. Dette gjelder alle slags uniformer. Min erfaring var at de faktisk ble nesten sinte og agressive hvis du viftet med kamera, så dette er ikke å anbefale.
Et av de flotteste bygningene i Minsk er byens bibliotek
|
|
Alle er millionærer i Minsk
Valutaen er ikke helt enkelt å bli fortrolig med. Ihvertfall ikke på to korte dager. Det er fryktelige store tall man opererer med. Men om du tror du er rik når du har 100 000 i lommeboka tar du nok dessverre feil. Det er ca. 250.- NOK.
En grei måte å regne på er å kutte ut de to siste tallene i summen, og så dele det resterende
på 4.
Folket i Minsk er et lesende folk. Et av de flotteste bygningene vi ser er byens største bibliotek. Ellers kan guiden fortelle at de har ett biliotek per 2000 mennesker.
Det er ikke enkelt for folk å komme seg ut av landet. For det første er gjennomsnittslønnen kun på ca. 1500.- NOK i mnd. Når mat, klær og boutgifter ligger på tilnærmet norsk nivå sier det seg selv at det ikke blir mye til overs til reising. Vår guide kunne fortelle at hvis hun trengte en ny kåpe kunne det ta henne et år å spare til det. Visum må de søke til Moskva for å få, og dette var visst svinedyrt. Når jeg spurte om hva en flytur til Norge ville kostet hadde hun ingen anelse. Det var bare en ønskedrøm som ikke var realistisk og derfor ikke særlig interessant....
Byens kanskje største shoppingsenter, Tsentralnij Univermag ligger i Independence Avenue
|
|
Sirkus
Innbyggerne i Minsk elsker å gå på sirkus. Midt i sentrum er det en bygning der det er sirkusforestillinger hver dag hele året. Også her må billetter bestilles i god tid for å få plass til ønsket tid.
Shopping.
Det er lite å shoppe i denne byen. Det eneste måtte vel være krystall. Det så ut til å være både av god kvalitet og i rikt utvalg. Ellers er det jo vodka da – i alle prisklasser.
På restaurant må du betale ca. 30-40 NOK for en flaske importert øl (f.eks Corona), mens en halvliter lokalt øl (slettes ikke værst på smak) koster 5.- Et shotglass med vodka koster også ca. 5.- Sigaretter får du for rundt 60.- for kartongen. Altså et ganske bra sted for festrøykende nordmenn som er vant til å betale astronomiske summer for sin høyt elskede nikotinpinne – som i tillegg må inntas ute i vinterkulda.
Shopping senter: TSUM - Tsentralnij Univermag
Hvordan komme til Minsk.
Det finnes pr. idag ingen direkteflighter fra Oslo. Vi fløy med LOT og mellomlandet i Warszawa. Spør din kontakt i VIA Travel for best mulig forbindelse i forhold til de tidene du ønsker. Ca. 3,5 timers flytid totalt. Det ligger et flott 5 stjerners hotell midt i sentrum som heter Hotell Minsk, men det er av høyere prisklasse. (rundt 2-3000.- for romdøgnet). Vi bodde på et hotell som het Planeta. 3 stjerner, og helt OK standard. 10 minutter spasertur ned Leningate til sentrum. Kan absolutt anbefales.
Visum
Hvis du planlegger en tur til Minsk må du være tidlig ute med visumbestilling. Dette er en omstendelig affære som innebærer bl.a. at du i forkant bl.a. må ha en hotellbestilling.
-Hotellet må så utstede et invitasjon utifra bestemte regler og skjemaet må fakses til deg og legges ved visumsøknaden.
-Du må få organisert en bysightseeing og legge ved en bekreftelse på dette.
-Du må sende penger tilsvarende visumets kostnad (ca. 300.- SEK) til den Belarusiske ambassaden som ligger i Stockholm.
-Søknaden må inneholde riktig antall internasjonale svarkuponger slik at ambassaden kan sende visumet tilbake til deg. (ca. 150.- NOK)
-Helst legge ved originalpasset dit – men ihvertfall en svært god kopi av bildesiden
Oppgitt?? Fortvil ikke. VIA Travel har en egen Visum-avdeling som er spesialister på visumsøknader. Her kan du få god hjelp.
For bestilling – ta kontakt med ditt VIA-byrå.
Tekst og foto: Siri Dale, for VIA Travel, nov. 2007
|
|
