9 dagers busstur med Scandorama


Alle Scandoramaturer starter fra Malmø. Men man blir hentet i Oslo og kjørt ned dagen før.


Juni 2008
Er du interessert i krigshistorie? Velger du gjerne krigs- filmer/bøker og krigshistoriske tv-programmer? Kunne du kanskje tenke deg å ta noen av de kjente historiske stedene  nærmere i øyesyn? Da kan du gjøre som meg, ta en tur med Scandorama til Normandie.

Jeg ble glad da jeg så turen til Normandie annonsert i Scandoramas magasin. Lenge har jeg ønsket meg en tur dit, men ettersom det ikke er noen av mine venner som har den samme interessen som meg har det vært vanskelig å få med noen på tur, og litt ensomt er det jo å reise alene. Derfor - midtblink å henge med på et opplegg der man også kanskje kan møte flere med samme interesse. 

Turen startet fra bussterminalen, Galleri Oslo, tidlig en fredagsmorgen i juni -08. Jeg syntes det var besynderlig fullt i bussen til å være en så lang tur, men skjønte snart at dette kun var en ”oppsamlingstur” til Malmø, der selve Normandieturen – og alle andre Scandoramaturer starter. Etter en supertidlig frokost lørdag morgen ble vi hentet på hotellet og kjørt til den nye flotte Øresundsterminalen der moderne 2 etg. turbusser sto klare til avreise til alle mulige destinasjoner. En hyggelig guide sto klar ved hver buss og hjalp til med bagasje, informasjon og ønsket velkommen.





6. juni 1944 gikk startskuddet for operasjon Overlord, de alliertes invasjon på  Normandie-kysten. Det var duket for den største landgangsoperasjonen verden hadde sett så langt.



Jeg var godt forberedt. I tillegg til alt jeg har lest tidligere var det et naturlig valg å medbringe Michael Tamelander og Niklas Zetterling`s ”D-dagen” som reiselektyre. En lettlest, grundig og spennende bok om de alliertes  invasjon i Normandie 1944.



Øresundbroen
Ganske raskt etter avgang passerte vi Øresundbroen i strålende solskinn. Broen er 7845 meter lang, og avslutter med en 4 km undervannstunnel. Et fantastisk byggverk. Åpnet for trafikk i 2000. Det slår meg hvor behagelig det er å være på en reise der alt blir tatt hånd om. Nå er det jo blitt mer og mer vanlig å ”pakke reisen selv”.  Styre rundt med taxi, buss og tog og lete seg frem til hemmelige hoteller som ofte ser helt annerledes ut enn bildet på internett….noen som kjenner seg igjen?
Sjarmerende og spennende en gang imellom, men ikke alltid like vellykket. Her behøver jeg ikke bekymre meg over annet enn å ta imot beskjed om hvor og når neste oppmøtested er, og bestemme meg for hvorvidt jeg har lyst til å delta på utflukter eller ikke. Resten av tiden kan jeg bruke til å nyte turen og fordype meg i boka mi og opplevelsen. Hærlig.




Etter fergeturen over til Tyskland (Puttgarden), stoppet vi for lunch i den trivelige lille byen Neustadt.

Her oppdager jeg til min store skrekk at jeg hadde glemt min mobillader hjemme. Så mens de andre koste seg med lunch i nydelig vær og koselige omgivelser ved havnen, sprang jeg som en gal gjennom byen for å spore opp en lader. Det gikk dårlig. Det går opp for meg at jeg vil bli nødt til å klare meg uten mobil, i hvert fall til vi kommer til Frankrike.

Hjeelp - Uten mobil føler meg avskåret fra verden….også er jeg sulten også…




"Sctau" - sakte køkjøring på tyske motorveier





Ombord i bussen igjen jører vi inn i et regnvær som følger oss på veien videre gjennom Tyskland. Ganske kjølig også. Bare 14 grader utendørs (18 i Oslo) Rart hvordan klimaet har endret seg den siste tiden. Ofte varm, fin sommer nordpå mens det er regntungt og kjølig til og med ganske langt sør i Europa. Etter en liten kaffestopp og benstrekk på ettermiddagen ruller vi videre.

"Sctau"
Vi hadde bare vel en times kjøring igjen til Solingen, og hotell- og middag da det plutselig var fullstendig STOPP i trafikken. Vår guide fortalte at dette er et kjent fenomèn i Tyskland, og kalles ”Sctau”. Sakte kø-kjøring – noen ganger i kilometervis. Noe så kjedelig…


Mens magen rumlet og bussen sakte, sakte, kjempet seg fremover begynte det å lakke og li mot kveld. Klokken ble 7, 8, 9, og vi satt fortsatt bom fast. Først i 10.30 tiden så det ut til å løsne, men ikke før rundt midnatt var vi fremme. Da var det en lettet og sliten gjeng som endelig sjekket inn på hotellet. (Treff Hotell. meget bra - turistklasse) Stor var gleden da en buffèt med både varm og kald mat sto klar til oss. Kan ikke huske sist maten har smakt så godt – selv om det var midt på natta!

Etter en god natts søvn går ferden videre mot Caen som er det endelige målet for turen, og utgangspunkt for diverse dagsutflukter.







Nye bekjentskaper
Etter hvert blir man kjent med de andre som er med på turen. Noen reiser i par eller med venner og noen reiser alene. Ikke overraskende er gjennomsnittsalderen forholdsvis høy, men det er også en familie med to ungdommer med, samt et par gutter i 20 årene. Apropos gutta. Under en kort stopp på en bensinstasjon i Tyskland skulle vi kjøpe oss litt drikke og snacks. En av dem, en litt sjenert Bodø-gutt, hadde akkurat betalt og skulle si takk. Da kom det – kjapt og greit: ”Gracias” I samme sekund kom han på at vi var i Tyskland og lette fortvilet etter det rette tyske takkeordet. Det kom han aldeles ikke på så han prøvde seg heller på nytt – litt lavere denne gangen – ”gracias”. Haha – jeg kjenner meg sååå godt igjen selv. Det går i surr rett som det er. Særlig om man er innom flere land på en dag. Det er en befrielse å høre at andre kan ha det på samme måte.


Italiensk aften i Caen.
Jan, Siri og Øystein (Bodø)





Totalt er vi 34 stykker i bussen. Jeg for min del tilbrakte en del tid med en hyggelig kar, Jan, som kunne alt om invasjonen i Normandie og har vært der utallige ganger. Han inviterte meg og ”Bodø” på middag første kvelden i Caen - en liten hyggelig italiensk restaurant, (La maison d`Ìtalie). Det ble en riktig koselig kveld med nydelig mat, vin og masse krigshistorie. Jan har en egen nettside www.jantilly.se der han har lagt ut diverse bilder og fortellinger fra invasjonen i Normandie.

Jeg går nå på andre dagen uten mobil, der jeg også har e-mail og internett. Jeg kjenner at det uroer meg, men merkelig nok er jeg roligere nå enn i går. Det slår meg at man kanskje har godt av å være uten mobil og internett av og til. Det er tross alt en kilde til stress man bare er blitt vant til alltid å ha der….






Pegasusbroen


Mandag – og tema for dagen er D-dagen 
- en nærstudie av Operasjon Overlord – de alliertes invasjon i Normandie.

Pegasusbroen
6 juni for 64 år siden, ganske nøyaktig 16 minutter over 12 på natten landet det 6 glidefly ved Pegasusbroen som er vårt første stoppested. Hvert fly hadde 30 britiske soldater ombord. Deres oppgave var å sikre både denne og en annen bro i nærheten slik at de kommende styrkene skulle kunne komme smertefritt frem med sine tropper, tanks og utstyr. De 5 resterende broene skulle sprenges for å stoppe tyskerene.

Filmtips: ”den lengste dagen” og Save private Ryan” Av disse er det den siste som ligger nærmest sannheten forteller vår guide. I tillegg har du serien ”Band of Brothers” Den ser jeg gjerne igjen og igjen for min del. Fantastiske og troverdige skuespillere.








Kunnskapsrik guide gjennom d-dags utflukten



Cafè Gondrèe
Den lille Cafèen Gondrèe ved Pegasusbroen lå på samme sted også den gangen. Hvis du er på disse trakter – ta en tur innom her og nyt en god kopp kaffe mens du kikker rundt på alle bildene og tingene som står til utstilling. Cafeen er et helt lite museum i seg selv. Damen som idag driver stedet – Ariette – var selv en liten pike på 6 år i 1944, og stedet ble da drevet av hennes foreldre.

Jan, som skulle vise seg å være Scandoramas innleide guide gjennom D-dag utflukten, har forsket på invasjonen i ikke mindre enn 40 år, og fortalte levende og engasjerende om alt vi så. Det var ikke den ting han ikke kunne om operasjon ”Overlord”. Vi fikk en uforglemmelig, lærerik og meget sterk opplevelse, takket være Jan.








Den tyske krigs-kirkegården





Den tyske krigs-kirkegården
Mange unge gutter, selv helt nede i 16-17 års alderen måtte bøte med livet, særlig mot slutten av krigen da Hitler hentet inn alle stridsdyktige han kunne finne – uansett alder.
En enkel og vakker kirkegård.
Bilde: Monumentet symboliserer soldatens mor og far.

Inngangen er så trang at kun èn person kan gå inn av gangen. Det er meningen at man stoppe opp –  og så gå inn èn og èn. En oppfordring til stillhet og ettertanke.






St. mere Eglise




St. Mere Eglise
Byen og dens bygninger er fredet så alt er stort sett identisk med slik det så ut for 64 år siden, restaurert og vedlikeholdt. Over denne byen kom et glidefly med 12 fallskjermhoppere ut av kurs tidlig om morgenen 6 juni. Soldatene ble ved en feiltakelse sluppet ned rett over torget i byen. En av dem, John Steele, ble sittende fast i kirketårnet. Han henger der fortsatt i dag – dog i form av en dokke. Byen var full av tyskere, så for ikke å bli skutt kom han på at han kunne spille død. Dette klarte han så godt at han fikk henge der i fred i over 2 timer. Da kom de tyske vaktene oppe i kirketårnet til å tenke på at han sikkert hadde både sjokolade og røyk i lommene sine, så de heiste opp det de trodde var en død kropp. Stor var deres overraskelse da de fant ut han slett ikke var død. John ble tatt til fange. Når amerikanerne etter hvert inntok byen ble John satt fri og tyskerne ble tatt til fange istedenfor. Etter krigen var John jevnlig tilbake i Normandie for å minnes det som skjedde, inntil han døde i 1969.



Pointe de Hoc


Neste stopp - Pointe de hoc. (amerikansk territorium)

Her klatret de topptrente
Rangersoldatene opp fjellveggen ved hjelp av bl.a. tau for å møte tyskerene som ventet på toppen. Noen tau ble kappet og mange ble drept, men til slutt klarte de å fullføre det vanvittig farlige og vanskelige oppdraget.






Omaha beach – ”the bloody beach”
Av de 5 strendene landsettingen foregikk på, var det på Omaha beach soldatene ble møtt med hardest motstand. De klissvåte, slitne og sjøsyke guttene hadde knapt noe som helst å gjemme seg bak når de kjempet seg i land her. Tyskerne lå i hopetall oppe på skrentene rundt og fyrte løs på dem. Noen forferdelige timer utspant seg inntil de tapre soldatene likevel klarte å å komme seg opp på høyden og fikk kontroll på området.



Omaha beach

Omaha Musèe. Her har de bl.a. laget en rekonstruksjon av stranden med soldater, utstyr, våpen, tanks og det hele. Du kan også kikke på en 20 min. dokumentarfilm.



Den amerikanske kirkegården


Den amerikanske kirkegården. (også amerikansk territorium)
Her er det over 1 mill. besøkende i året. Til forskjell fra den tyske kirkegården er dette en storslått kirkegård, med grandiose monumenter og superflott parkområde, Selvsagt grundig overvåket med kameraer og vakter overalt som det ofte er med alt som er amerikansk.

Siste stopp i dag – og middag er Arromance.
Også her ligger det et museum som byr på invasjonshistorie. Mange koselige restauranter langs stranden og i de trange sidegatene.

En utrolig innholdsrik dag!




Caen
Vi bodde på hotell Kyriad – midt i sentrum. Supert turistklasse-hotell med grei, enkel frokost, gratis trådløst internett for alle (så sant du har med egen laptop) og gode engelskkunnskaper hos de ansatte. Caen er hovedstaden i Normandie (og har vært det siden det tiende århundre). 66 % av byen (hele 90% av den eldre bydelen) ble bombet og ødelagt under andre verdenskrig, men heldigvis ble kirkene Saint-Etienne og Saint-Trinité, og rådhuset Abbaye aux Hommes spart. De er alle praktfulle byggverk og verdt å ta nærmere i øyesyn.



Den mektige borgen i Caen er konstruert av- og bygget til Wilhelm Erobreren som grunnla byen i 1066.



Hvis du har tid kan du også ta en tur opp i den mektige borgen konstruert av- og bygget til Wilhelm Erobreren som grunnla byen i 1066. Gratis inngang både på borgen og det historiske Normandie-museet som ligger på samme sted.
Caen er en koselig liten by. Særlig nå i vakre juni. Når solen titter frem trekker folk ut på gater og fortau med sine baguetter rundt lunchtid, og utecafèene syder av liv til langt ut i de små timer.

Her i byen fant jeg mobillader – hurra –  I`m back in business!

Turistkontoret i Caen finner du her…
På denne siden finner du alt du trenger av informasjon om byens attraksjoner, åpningstider, restauranter, barer, klubber, shoppingtips mv.



Et lite tips om du er glad i te – prøv ”The caramel”.  Fantastisk karamellsmak – fåes i de fleste dagligvareforretningene her. Har prøvd å spore det opp i Oslo med uten hell så langt i hvert fall.



Ikke glem å få deg en smak av en nydelig moden Camembert.
Calvados og Camembert
Jeg kan jo ikke la være å nevne de to spesialitetene de har å by på i denne delen av Frankrike. Calvados og Camenbert. Scandorama tilbyr en halvdags-utflukt i impresjonistenes fotspor – og som også har en Calvados-smaking underveis.

Torsdag morgen satte vi kursen hjemover igjen. Underveis stoppet vi for å kikke på Claude Monets hage i Giverny. Her fikk vi en idè om hvor Monèt hentet inspirasjon til noen av sine motiver. En overveldende plante- og blomsterflora.

Torsdag kveld overnattet vi i Tyskland, så videre til Malmø, og til slutt tilbake i Oslo lørdag kveld. Det er i grunnen ganske greit å komme hjem på en lørdag slik at man har søndagen til å pakke ut og slappe av før man skal tilbake på jobb.

I Scandoramas katalog, og på www.scandorama.no kan du lese mer om deres turer og opplegg.

GOD TUR!
For bestilling – ta kontakt med ditt VIA-byrå.
 
Tekst og foto: Siri Dale, for VIA Travel, juni. 2008

 

VIA Travel - Postboks 1353 Vika, 0113 Oslo
Redaktør: Nina Aanensen
Web Redaktør: Siri Dale
VIA Nytt kommer ut hver 14 dag.