2 ukers vinter (sommer) ferie Down Under

Perth
Austraaaalia. Here we come. Noe så vanvittig spennende. Det er nesten umulig å sove om natta nå de siste dagene før avreisen. Jeg går gjennom hva jeg skal ha med gang på gang på gang. Og det skal ikke være mye man behøver nå på vinterstid (dvs. sommer i Australia:) bikini, badedrakt, solkrem i litervis!! Tja – hva trenger man i 40 graders varme liksom..?

Første natt på Radisson Edwardian, på Heathrow, London

Avreise.
Du verden så langt det er. Hele tre flighter. Først til London, så en stopp i Kuala Lumpur før vi går løs på siste økt - til Australias vestkyst, Perth. Jeg og Ken (ektemann) skal besøke Eddie (vår sønn) som til nå har lagt bak seg det første av tre planlagte studieår ”Down Under”.

Kl 1800 tirsdag kveld
Snart fremme i London/Heathrow med SAS. Har booket oss inn på Radisson Edwardian som ligger helt nære flyplassen for a det skal være enkelt å komme seg avgårde med Malaysian Airways imorgen kl 1020. Det er den lengste flighten på turen med ca. 13 timer. Jeg har tenkt å prøve å få med meg hekletøyet mitt på den flighten for å ha noe å gjøre. Det skal vel holde hardt. En heklenål er ikke å spøke med. Kan jo være et voldsomt våpen for den rette personen må vite:)  Ved innsjekkingen på Gardermoen fikk vi spørsmål på check inn automaten: har du skytevåpen i kofferten? Jeg tenkte – nei, men jeg har en heklenål – watch out!! Hehe. Jaja – skal jo ikke spøke med sikkertheten egentlig men...

Airport hotel i London betyr tydeligvis ikke det samme som Radisson Blu på Gardermoen. Det var en taxitur på ca. et kvarter til og fra flyplassen. Bortsett ifra det var det et flott hotell. (det går også en shuttlebuss hvert 20 min til 4 pund per person)

flyvertinnene på Malaysian

Dagen etter begynte eventyret med Malaysian Airways fra terminal 4. Du verden for en diger flyplass Heathrow er. Heklenålen min skled lett igjennom sikkerhetskontrollen. Hurra! Verre var det med min a-vitamin hudkrem som jeg ganske riktig hadde lagt i en plastikkpose, men ettersom emballasjen ikke informerte om hvor mange gram den inneholdt ble den inndratt. Filler`n også. 200.- kroner rett i vasken der altså....

13 timer med vin, mat, snacks, filmer, bok og hekletøy. Det er jo bærre lækkert:)
Landet i Kuala Lumpur kl 0700 lokal tid. Hadde hele 6 timer å slå ihjel her før neste flight. Litt kjedelig, men vi tilbrakte tiden i flyplassens businessenter, og dette viste seg å være et supert tilbud. Ligger i 2 etg. sammen med de andre loungene. Er i prinsippet en vanlig lounge, bortsett fra at alle som vil kan komme inn, bare betaler inngangspenger. For 5 timer kostet det ca. 200.- NOK per person.
Du har wi-fi tilgang, mat og drikke (øl, men ikke vin/sprit) og behagelige stoler. I tillegg fikk vi et kvarters herlig rygg og nakke massasje. Vel verdt pengene!

Scarborough Beach

Endelig framme
Så var det siste rest ned til Perth. Oh, den var lang. Ikke mer enn 5,5 time men ganske drygt likevel! Kl 1900 lokal tid var vi endelig i Perth. Katastrofalt døgnville, men ellers i god form. Tok en taxi til Scarborough Beach der vi hadde booket hotell de første 4 nettene. Om du er i Perth for første gang er dette et godt sted å starte turen. Går vel for å være et av de beste strandområdene her i traktene.
Rendesvouz  Hotel har store og romslige rom,  men det som drar dette hotellet opp er det supre utendørs bassenget med solsenger og håndkler og plass nok til alle. Hotellet har også et overraskende stort treningsrom. Prisene starter fra ca. 500.- NOK for dbl. rom.

Vi traff vår sønn på en lokal bar, tok et par øl og startet ferien. Etter det bar det rett i seng, og jeg for min del sovnet  (ifølge Ken) i samme sekund jeg la hodet på armen hans. Vi sov begge i 12 timer, nesten uten å skifte stilling i senga, hehe.

Husk solkrem - sola er overraskende sterk.

Strandliv
Dagen etter – rett på stranda. Uiiiiii- fantastisk. Her kommer vi fra 20 minus i Norge – og rett til 30 varmegrader. Helt utrolig herlig. Det beste er at varmen ikke føles trykkende slik det ofte er i Syden. Det blåser friskt, og surferene og wakeboarderene i strandområdet er ute i bølgene overalt denne dagen. Du verden så flinke de er. Noen hopper mellom 5 og 10 meter opp i luften før de hyler videre avgårde på surfebrettet mens de henger etter en slags drake – altså wakebordere. Ser vanskelig ut, og er det sikkert også.
Glem for all del ikke solkremen!! Minst faktor 30 trengs på blåhvit norsk vinterhud. Solen er supersterk og det er dumt å ødelegge ferie med å være solbrent!

Bassenget på Rendezvous Observation City Hotel Perth

Vi avsluttet dagen ved hotellbassenget da det plutselig mørknet i 7 tiden. Tok et glass vin på det koselige hotellverandaen før vi ruslet ut for å finne et sted for middag. Og vinen – den hadde jeg kjøpt på den lokale ”bottle-shoppen” nede på hjørnet. Og hvilken herlig vin!! –(kostet ca. 30.- NOK) Rett over gata for hotellet ligger en koselig restaurant med en mikset asiatisk meny. Og vinen jeg fikk anbefalt var en lokal variant fra Margaret River (ca. 150.- NOK). Supergod.
Ga en liten forsmak på alle de gode vinene vi skulle smake på seinere i ferien, på turen nedover til Albany.

Fremantle

Lørdag  - og tur til Fremantle
Det er rigget til utekonsert nede på stranda idag, og det ser spennende ut. Vi har tenkt oss til Fremantle for å kikke litt, men får prøve å komme oss tilbake for å få med oss litt av denne konserten. Freemantle ligger ca. 1 times kjøring fra Perth. Eddie plukket oss opp i 12 tiden med sin supre, lille studentinvestering  av et fremkomstmiddel. Hadde det ikke vært for han hadde vi nok leid en bil for å komme oss litt rundt. Fint å slippe det, for billeie er faktisk en av de tingene som koster litt her. Fra ca.  350.- NOK per dag må du nok regne med for en grei økonomibil.

I Fremantle var det liv og røre med hyggelige uterestauranter overalt og spennende butikker og markeder. Å finne parkeringsplass for bilen var ikke helt enkelt,  men et parkeringshus ble løsningen. Etter noen timers shopping og kikking hadde gutta mine lyst til å legge veien om gravplassen til Bon Scott, den første vokalisten i det velkjente bandet AC DC. Han vokstre opp her, og hans grav er et sted bandets fans besøker  i hopetall. Det arrangeres daglig turer fra sentrum til graven og tilbake. Gutta vurderte å henge med på en av disse (det burde de gjort:), men vi endte med å ta turen sammen.

Godt gjemt AC DC vokalist

På leting etter Bon Scott
Det vil si, vi prøvde... men støtte på flere problemer underveis. Først ble vi sittende fast i heisen i parkeringshuset. Den kilte seg fast midt imellom 2 etager. Vi ringte på nødknappen og lurte på hvordan dette skulle gå mens varmen begynte å stige i det lille tette rommet. Ken fikk dratt opp døra såpass at vi fikk litt luft inn og det lettet litt på trykket. Til slutt fikk vi hjelp også, og heisen beveget seg sakte til grunnetagen.

Vi pustet lettet ut og vurderte å gi heisen en sjanse til, for å komme oss opp til bilen, men nei – det ble trappene :)
Så gikk turen til gravlunden. Den var enormt stor og hadde flere innganger. Vi begynte letingen – og vi lette og lette, men fant ingen tegn til Bon Scott. Underveis i letingen støtte vi på et par andre frustrerte karer som også var ute i samme ærend. Ingen informasjonsskilt, ingen å spørre...merkelig. Vi ringte til noen som søkte på internett for oss, men hjalp ikke det heller. Til slutt måtte vi gi opp, sultne og

Strand-konsert på Scarborough

slitne som vi var, og satte oss i bilen og kjørte avgårde.. Da så vi det – en liten buet åpning i gjerdet med navnet Bon Scott over. Der var det!! Vi bråsnudde og dro tilbake, kjørte inn personalinngangen og gutta løp for å se mens jeg passet bilen. Litt etter kom de slukøret tilbake. De hadde ikke funnet noe annet en inngangen pluss en benk med hans navn på. Graven var fortsatt ikke å se, hehe. Jaja – vi prøvde iallefall hardt, det skal vi ha.)

Tilbake i Scarborough var konserten i full gang. Sommernatten kokte og det var stappfullt med feststemte mennesker. Et gedigent fyrverkeri avsluttet kvelden. Fantastisk!

Sol og søndag.
En hel dag ved basseng og strand denne dagen. Bok, bading og total avslapning. Kunne  ikke hatt det bedre!

Wine-tasting i Margaret River

Vin, vin og mere vin
Mandag morgen startet vi grytidlig, sjekket ut kl 0600 og kjørte nedover mot Margaret River. Planen var å rekke en heldags vinsmakingstur som startet kl 1030. Turen nedover gikk smertefritt, men var hårfint beregnet. Kl 1015 sjekket vi inn på hotellet, og kl 1030 ble vi plukket opp på hotellet av en superhyggelig guide fra The Bushtucker Gourmet Winery Tour. Det finnes mange tilbydere av slike turer her i distriktet. De fleste ser ganske like ut med samme pris og omtrent samme program. Vår tur kostet 85 AUD per person og inkluderte smaking av rundt 40 viner (3 vingårder), masser portviner, dessertviner, en god lunch (fikk vi smake bl.a. kengugukjøtt:) og så både ost og sjokoladsmaking + et øl-bryggeribesøk til slutt.

Hehe – det sier seg selv. Da vi ble satt av ved hotellet i 5 tiden hadde jeg for min del allerede sittet og dinglet med hodet en stund – og gutta bare ramlet inn på hotellrommet og sovnet på null komma null. Men du verden så morro! Underveis kan man kjøpe det man liker til hyggelige priser. Vi endte opp med en Chardonnay (hvitvin) vi syntes skilte seg ut, og en spennende chilli-rødvin. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde slått til på et par flasker av en spesiell lagret Merlot som en av vinbondene kun hadde 17 flasker igjen av, og som ikke fantes i butikker. Den var virkelig en nytelse. Men jeg kunne jo ikke vite før ved dagens slutt og etter flere andre vingårder at dette skulle vise seg å være den aller beste... og da er det for seint.





Hotellet vårt, Margaret River Hotel, er lett å finne midt i hovedgaten i denne lille sjarmerende byen. Litt slitt og gammelt, men rommene er store og fine. Dobbeltrom ligger på rundt 600.- NOK og oppover.

Mye god vin...

Aboriginal Australians.
Urbefolkningen i Australia, Aborginalene, er et lite oppløftende syn i bybildet. De få man ser står veldig ut med sitt særegne utseende. I tillegg er de fleste både arbeidsløse og ofte også hjemløse og forfyllede. Det er funnet bevis på at de levde her på kontinentet allerede for 37 000 år siden. Et trist kapittel dette her....

Videre sørover i Australia.
Tirsdag morgen brøt vi opp fra Margaret River og kjørte videre sørover. (Husk å være oppmerksom på venstrekjøringen i Australia. Det er veldig lett å glemme å se til riktig kant når man skal krysse en gate – og bilene er ikke veldig hensynsfulle overfor forgjengere her.)

Klikk her for resten av artikkelen.....





Tekst og foto: Siri Dale, for VIA Travel, mars 2010