2 ukers vinter (sommer) ferie Down Under fortsetter...

..flere enn meg som ser ansiktet på dette gamle treet? :)

Karridal, Pampertown og Denmark
Først kom vi inn i et område og en by som het Karridale (funny for meg som har en søster som heter Kari Dale:) Det ene naturreservatet avløser det andre her i disse enorme landområdene. Vi passerte en liten landsby som het Pampertown. Byen besto av ca. 10 bygninger og kan vel knapt kalles en by, men det var iallefall en General Store, en bensinstasjon og en kafè. Vi tok en liten benstrekk og kjørte så videre. Etter noen timers kjøring nærmet vi oss Denmark som var dagens mål, men først skulle vi innom ”Valley of Giants”.

Valley Of Giants
Naturen her er litt kjent – store områder med tett, tett skog. Ser dog annerledes ut. Trærne er kjempehøye – opptil 40 meter, og minner litt om de snakkende trærne i Ringenes Herre. Vi svingte innom når vi så et skilt med ”tree top walk” for å sjekke dette litt nærmere. Et skilt der det sto ”100% poison risk” gjorde meg litt usikker, men ble beroliget av mannen i billettluka som sa det ikke var noe å bekymre seg for...vel...jeg vet ikke helt... Men på den annen side – nå har vi vært her i snart en uke, og jeg har ennå til gode å se noen skumle dyr...hverken små eller store. Ikke et eneste myggstikk faktisk. Turen på en slags oppbygd  bane oppe iblandt tretoppene var supergøy. Disse trærne kan bli opp til 450 år gamle og er utrolig svære. Noen av dem har overlevd både skogsbranner og andre store påkjenninger, og det er godt synlig på stammene. Noen har store hull gjennom stammene og andre ser nesten ut som et slags utenomjordisk vesen med ansikt og kropp og det hele. Hehe – her er det bare å la  fantasien spille fritt så får du det veldig morro! Kostet ca. 50 NOK.- per person.

Vi satte oss i bilen igjen, og i det siste strekket frem mot Denmark så vi de første kenguruene. Så søte!! De satt bare der, rundt omkring på slettene langs veien. Det er en trist sannhet at påkjørsel av kenguruer faktisk er den vanligeste årsaken til bilulykker i Australia. Viktig å være veldig varsom når du ser kenguruer i nærheten – særlig i skumringen. De døser vanligvis om dagen og våkner til liv i den perioden når solen er i ferd med å gå ned.

Tree-toop walk i Valley Of Giants

Denmark
Vi ankom Denmark i 6 tiden. Så ut til å være en koselig småby. Litt større enn Pamperton, men ettersom alt er stengt i det meste av Australia etter kl 1700 er det litt vanskelig å se hvordan byen egentlig er før ting åpner imorgen. Vi tok inn på et trivelig motell med en tilhørende Taverna. Perfekt. Mat og overnatting på samme sted – og til en helt ok pris. Ca. 600.- NOK for et trippelrom.  Og så....fikk jeg meg et sjokk.....

Shampoo i kofferten
Vi bærte inn koffertene, skulle skifte for middag, det var bare det at – min koffert var stappfull...av shampoo. Ikke mindre enn en hel liter nyinnkjøpt shampoo hadde lekket ut i kofferten og det meste av innholdet var gjennomtrukket av den seige væsken. Makan til uflaks!!! Det ble selvsagt ikke bedre når min bedre halvdel fyrte opp med at ” ja, der ser du – jeg har aldri skjønt hvorfor du kjøper sånt – du må jo skjønne osv....grrrrrrrrrrrrr!!!!

OKEI– jeg plukket alt opp i poser og fant et vaskeri på motellet. Det fungerte ikke helt etter planen kan man si. Når jeg skulle ta ut klærne fra maskinen var de fortsatt fulle av shampo – og såpebobler lå som et teppe på gulvet og rundt maskinen. Ganske så flau tørket jeg opp og puttet klærne i noe som prøvde å utgi seg for å være en tørketrommel, men som egentlig bare var en myntsluker av en 5-minutters sentrifuge. Jeg ga opp og tuslet tilbake til rommet og hengte klærne rundt omkring på rommet med to slitne gutter som tilskuere....Uff...jaja det kunne jo vært verre....det kunne vært parfyme istedenfor shampo....

Albany Townhall

Onsdag - Albany
Vi kjørte videre sørover mot Albany, ca. 6 mil. Like før byen ligger det en fantastisk strand, Greens Pool. Vi hadde planlagt å kose oss et par timer her, men ettersom været var litt ruskete denne dagen var det bare å ta en rask kikk og konstantere at det sikkert  hadde vært utrolig herlig på en fin dag..... Synd!
Albany er en trivelig kystby, litt større enn de andre vi har vært igjennom, og jeg koste meg med noen timers shopping på ettermiddagen her. Etterpå kjørte vi opp til en utsiktshøyde som heter: Mount Melville, og her har du fenomenal utsikt over både land og hav. Riktignok om været tillater det - og det var fortsatt ikke særlig bra denne dagen.

Til middag bestemte vi oss for å prøve et lokalt Steakhouse, Primal, i byens hovedgate. 10 dollar per person. Det vil si – det skulle vi gjort...men på veien dit gikk vi forbi en kinesisk restaurant som så veldig bra ut – fra utsiden. Men huff og huff – maten der var en gedigen skuffelse (alle hovedrettene lå i en sånn litt guffen grå, beige tykk saus - hehe) så det meste ble liggende igjen på asjettene.

Torsdag – tilbake til Perth
Før vi vendte nesen hjemover stakk vi innom noen butikker vi hadde fått anbefalt som ligner Fretex i Norge, og heter OP Shops. Det er bruktbutikker, men om du er heldig kan du gjøre et kupp. Jeg fant en super, nesten ubrukt Billabong t-skjorte + 2 shortser som jeg tilsammen betalte ca. 30.- NOK for:)

Tips: De aller fleste hoteller og moteller har både kjøleskap, kaffekokere og brødristere. Og så godt som aldri er frokost inkludert. Kjøp med litt brød og pålegg i nærbutikken så har du en super start på dagen før du sjekker ut. (som regel kl 1000)

”The Natural Bridge”

The Gap – og The Natural Bridge
Før hjemturen stakk vi innom turistinformasjonen i Albany. Alle byer, selv de aller minste har Visiting Centers ser det ut til her i Western Australia. Og jeg må bare si: Bruk dem! Her får du nyttig informasjon, tips og råd, hjelp til hotellbooking og restauranttips. Veldig bra! Vi fikk med oss et stort kart og dro til ”The Gap” i Albany. Her finner du ”The Natural Bridge” som er en naturlig bro-formet klippelformasjon ved havet. De høye klippene var vakre og naturlig rundslipte av bølgene og stein-broen var virkelig spesiell! I tillegg kikket vi på ”The Albany Wind Farm”. Stedene ligger like i nærheten av hverandre. Vel verdt et besøk.

Så bar det strake veien gjennom landet tilbake til Perth, og vi sjekket inn på Kings Perth Hotel utpå kvelden. Hotellet ligger midt i hjertet av byens sentrum og shoppingdistrikt og er overraskende rimelige i pris. Har et mini-svømmebasseng på taket også for de som vil ha seg en dukkert. Men det beste her er at de tilbyr gratis wi-fi tilgang. Det er sjelden vare her i Australia.

Rottnest Island

Rottnest Island
Fredag sto vi opp grytidlig og dro ned til kaia. Vi skulle tilbringe dagen på Rottnest Island. Det er mange tilbydere av ”pakketurer” med og uten lunch, sykkelleie og snorkleutstyr. De fleste brosjyrene vi så i krevde forhåndsbooking – sto det ihvertfall. Men vi bare gikk ned til kaia vi – og det gikk helt fint å¨kjøpe billetter på direkten.
www.rottnestexpress.com.au
ferge + sykkel og snorklesett t/r Perth kostet ca. 500.- NOK per pers.

Søte Quakkas:)

Denne spennende øya som ble oppdaget av en nederlender i 1696 fikk sitt navn ettersom oppdageren trodde øya var full av kjempestore rotter. Det viste seg  at det slett ikke var rotter han hadde sett, men kjempesøte Quakkas. De ser riktignok litt ut som rotter, men på nært hold kan man se at de liksom har litt korte forbein - akkurat slik som kengeruene. Og så reiser de seg opp på bakbeina for å kikke seg rundt.  De er veldig glad i å få en matbit, så ta gjerne med litt ekstra brød eller frukt. Det hadde ikke vi tenkt på...Men så hadde vi heller ikke med oss noen matpakke til oss selv heller. Det er litt dumt på en øy der det hverken er biler (bortsett fra noen fartssvin av noen busser) eller noe sted å kjøpe mat bortsett fra på kaia. Ta med litt mat og ikke glem solkremen! Vi hadde smurt oss godt selv om det var litt overskyet, men Eddie hadde glemt ansiktet, og var ganske så svidd etterpå stakkars.

Vi syklet, hilste på Quakkas, syklet mere, fant en herlig strand og snorklet, helt til båten gikk hjemover kl 1600.

Var hjemme på hotellet i 6 tiden, og til middag denne kvelden var vi invitert av Eddies romkamerater
(det er 5 studenter som leier et hus sammen) til BBQ i hagen hos dem. kjempekoselig!

Flere store innendørs butikksentere i Perth

Perth
Lørdag var det herlig å roe ned og slappe av ved hotellbassenget og utpå formiddagen ble det tid til litt shopping også. Rett utenfor hotellet er det 2 lange shoppinggater med alt av butikker og flere store shoppingsentere.

Middag, lørdag kveld: Tiger Lil`s – asiatisk restaurant og utested.
Dette viste seg å være et skikkelig party-sted. Utover kvelden strømmet det på med feststemte glade mennesker,og innendørs ble det fort så tett med folk at det knapt var mulig å komme seg frem til toalettene. Men maten var god og vi koste oss ved vårt forhåndsbestilte bord utendørs der vi satt litt avsides fra det værste ”bråket”. Et hyggelig engelsk/australsk par kom over og satte seg ned ved vårt bord, og før visste ordet av det var det hadde vi sittet og skravlet nesten til stengetid:)









Søndag – og tilbake til Scarborough og Rendevouz Hotel
Å huff, nå går det visst mot slutten av ferien. Kun 3 dager til nå, så de må vi passe på å nyte skikkelig! Vi har fått beskjed hjemmefra om at det snør ustanselig, og de rundt 20 minusgradene ser ut til å ha satt seg fast. Huttetu.

Bassengdag på Scarborough Rendesvouz Hotel

Akkurat denne søndags-kvelden hadde vi gledet oss spesielt til. Vi er var bedt på middag til en norsk barndomskamerat som fant den store kjærligheten i Australia og flyttet til Perth for over 20 år siden. Siden den gang har vi faktisk ikke sett hverandre. Det var et stykke å kjøre, men snille Eddie tilbød seg å være sjåfør:)  Utrolig rart å se han igjen! En kveld med massevis av gode historier, god mat og drikke.

-Om han ikke hadde savnet Norge og kunne tenke seg å flytte hjem igjen en gang i tiden.??? Niks – det trodde han ikke nei. Hehe – skjønner jo det - man blir fort glad i været her nede. Det går for å være det stedet i verden  med flest soldager i året nest etter Haiti.

De to  neste dagene lå vi rett ut ved basengkanten og nøt de solstrålene vi kunne få med oss før hjemreisen. (kun avbrutt av et par turer innom et konkursutsalg av Billabong, Roxy  og andre merkevarer i en surfebutikk nede ved stranden. Fikk meg t-skjorter, vesker og masse annet kult til kanonpriser:)

Solnedgang på Scarborough Beach

Solnedgang ved Scarborough Beach.
Mandag kveld før middag tok vi oss en liten spasertur ved stranden. Og det var da vi fikk se det. Solnedgangen!!! Den store gule osten som synker i havet. Går utrolig fort når det først starter. Og er så vakkert at tårene omtrent spretter og halsen snører seg. Surfer`ne blir til svarte silhuetter etterhvert som himmelen mørkner. Du verden. Noe så fantastisk  vakkert har jeg virkelig aldrig sett makan til. Et av disse små gyldene øyeblikkene man tar med seg og husker resten av livet. Definitivt hva jeg kommer til å huske aller best fra Perth. Ikke rart vi ble entusiastiske da Eddie sa samme kveld at han vurderte å slå til på et bo-tilbud her i området. Litt dyrt område, men til gjengjeld en av vestkystens flotteste strender.

Bussen inn til perth sentrum
Vi hadde glemt videokameraet denne kvelden, så vi måtte nøye oss med bilder. Kvelden etterpå sto vi imidlertid klar med videokameraet i god til før solnedgang. Men da var selsagt ikke solnedgangen like magisk, for det var nesten vindstille og disig...typisk. Etterpå dro vi med bussen inn til Perth sentrum.( 40.- NOK for en t/r billett og tar en halvtime.) Om du bor her på Scarborough over lengre tid er dette en glimrende løsning. Det er ikke så mye som skjer her når solen går ned bortsett fra et par barer og spisesteder. Ellers er det faktisk overraskende stille...

Jade Diary på Impact Bar

Bar kveld i byen
Eddie skulle spille med sitt band på en bar som het Impact Bar og vi gledet oss veldig. Det var et par stolte foreldre i salen når The Jade Diary gikk på, det skal være sikkert. Og jammen spilte de bra også. Det var en liten klubbscene, så lydforhold var jo ikke allverden, men hva gjør vel det.) The Impact Bar er et av flere steder i byen der byens unge musikere, band og enkeltartister, kan få spille når man ønsker. En glimrende løsning både for band som ønsker å vise seg frem, og så er det jo underholdende for publikum også. Noen låter bra og noen låter ikke fullt så bra:)

Siste dagen var det kun tid til litt power-shopping og noen siste solstråler før flyet gikk 1630. Uff – det ble en tårevåt avskjed med Eddie som vi nå ikke ser på ihvertfall ett år. Ikke spesielt lett å være foreldre i slike stunder....
 

hjemme igjen.

Om vi skal tilbake til Perth? Tja, skal aldri si aldri, men det skal sies at vi har brukt helt vanvittig mye penger. Det er ikke noe rimelig sted å tilbringe ferien dette, det skal være sikkert. Men en stor opplevelse har det definitivt vært. Og når alt kommer til alt er det jo det ferie handler om – opplevelser! Og sånn sett verdt hver krone spør du meg.

Nå er det bare å begynne å glede seg til å måke oss frem til huset når vi kommer hjem.

God tur til Perth!
Tekst og foto: Siri Dale, for VIA Travel, mars 2010


Tilbake til side 1...