Japan, TOKYO -En leken og veldig annerledes verden
Å reise til Tokyo er ikke noe man gjør ofte. Kanskje bare èn gang i livet? Desto viktigere er det at alt stemmer når man først drar. At flyturen er så smidig som mulig,, og uten for lange mellomlandinger. At hotellet har sentral beliggenhet. At man har fått nødvendig informasjon om valuta, visum mm. VIA Travel er Nordens største og ledende reisebyråkjede og kan hjelpe deg slik at du får mest mulig ut av din ferie både når det gjelder pris og innhold. Kontaktinformasjon for Forretningsreiser, Group & Meeting og Feriereiser finner du på viatravel.no


Gratis W-lan på hele flyplassområdet i Wien


Tokyo er bare sååå eksotisk og spennende – og veldig langt unna! 
Jeg og 9 jobb-kollegaer reiste avgårde med roser i kinnene en grytidlig fredagsmorgen (0700) fra Gardermoen - med Austrian Airlines.

Austrian
Austrian Airlines har nylig blitt en del av Lufthansa-familien, uten at dette vil medføre noen endringer for kundene. Flyselskapet er spesialister på reiser til Øst Europa, Midt Østen og Fjern Østen, men har også et godt og konkurransedyktig produkt til Canada, India og mye annet spennende.
Når du skal ut i verden med Austrian flyr du først direkte fra Oslo til Wien før turen går videre. Austrian har også gode forbindelser fra andre norske byer via København.
Austrian flyr 2 g. daglig fra Oslo til Wien, og 4 g. daglig fra København til Wien

Vi mellomlandet i Wien og hadde en 4 timers stopp før turen gikk videre til Tokyo. På flyplassen i Wien er det aldri mer enn 500 meter fra gate til gate. Praktisk og enkelt for de reisende. Ellers er det gratis W-lan på hele flyplassområdet, så her er det ingen sak å tilbringe litt tid. Glem ikke Austrians store Lounge på flyplassen om du reiser på Business Class. Her kan du slappe av i ro og mak og få deg litt mat og drikke før du reiser videre.

Valuta
1600 yen er lik sånn ca. 100 NOK. Om du tar bort siste tallet i summen og deler resten på 3 er det 2 tredeler av dette. Ikke veldig enkelt....Prisnivået i Tokyo er jevnt over ganske likt Norge, så sånn sett er det jo ganske greit likevel. Det er ikke alle steder du får tatt ut penger i minibank, for de bruker en egen type bankkort i Japan. Pass på når du passerer en 7-eleven. Her er det som oftest minibanker som tar VISA. Når du finner en ATM maskin som tar VISA er det greit å passe på å ta ut noen kroner, for det kan fort bli en stund til neste sjanse.




Business Class på Austrian





Business – på Austrian
Det er bare vanvittig herlig å fly Business Class. Flighten fra Wien til Tokyo var på 11 timer, men jeg kunne lett flydd dobbelt så langt for min del. Èn knapp for flat seng - èn knapp for massasje av rygg,  mat laget av flyets tilstedeværende kokk og det hele. Herlige menyforslag der du velger din egen variant på 6 retter som du får servert med tilhørende viner. Hehe – Er ikke til å tro vetu:)

Alt hadde vært helt perfekt hadde det ikke vært for sidemannen min, en kineser som hadde spesialbestilt maneter til middag. Dette satt han og slurpet i seg med høylydte lyder. Hva er det egentlig med kinesere og maneter. De bare elsker det! Hehe – godt det finnes ørepropper....







Sightseeing i Tokyo
Kl 0900 var vi fremme i Tokyo – forholdsvis uthvilte og klare for nye opplevelser. Vi hadde bestilt en guide som plukket oss opp på flyplassen og kjørte oss til hotellet. Ganske greit når man er på førstegangsbesøk i nytt territorium og i tillegg er lett døgnvill og kanskje også trøtt og sliten. Vår guide viste seg å være en svært hyggelig dame som etter å ha loset oss til hotellet tilbrakte resten av ettermiddagen sammen med oss. Tokyo er en enormt stor by. Det var veldig greit å starte besøket med en guidet rundtur slik at vi fikk en noenlunde oversikt over  byen og informasjon om hvordan vi enklest kunne ta oss rundt på egenhånd.

I Tokyo bor det hele 12 mill mennesker (120 mill i Japan), så her er det trangt om plassen for den enkelte. Og høyhus er det faktisk ikke så veldig mange av heller ettersom det er svært dyrt å bygge i høyden  pga. jordskjelvfaren som henger over byen. Hus må bygges på helt spesielle måter slik at de kan stå imot skjelv opp til 7 på richters skala. Vår guide (Mari) fortalte at dagen før vi kom hadde det vært et skjelv på 4, og man venter et stort skjelv når som helst nå. I 1923 hadde de sist et skjelv på 7, og det har tradisjonelt aldri vært mer enn 70 år mellom de store skjelvene. Uff – litt skummelt synes nå jeg, men ikke noe folk tenker på til vanlig, sa Mari. (som er Japansk til tross for det norsk-klingende navnet)



Hotel Keio Plaza


Hotel Keio Plaza
- sentral beliggenhet i den kommersielle delen av byen

Keio Plaza er en kjempesvær maskin av et hotell med 4 stjerner. Ble bygget engang på 70 tallet og har 42 etg. Et stort utvalg restauranter innen hotellets område. F.eks. kan det nevnes at har du frokost inkludert kan den inntas på hele 3 valgfrie restauranter. (så ikke avtal kun å møtes til frokost – det gjorde vi og da bllir det mye tekstmeldinger og rot). Gratis W-lan på hele hotellet. Keio Plaza ligger sentralt plassert i vest-Tokyo som er den kommersielle delen av byen, Shinjuku. Like ved hotellet. ( Shinjuku stasjon, ca. 10 min å gå) ligger et supert shoppingområde med både små og store butikker + shoppingsenter med klær, mat og alt mulig annet.

I sentrum ligger storting og departement mens i øst ligger det som går for å være byens downtown. Det kan  være store avstander fra det ene til det andre, men bare ta t-banen så går det kjapt og greit. Den går overalt. Hele 18 forskjellige linjer fyker rundt byen på kryss og tvers. Billetter kjøper du på stasjonene i automater. Relativt enkelt, men du bruker nok litt tid første gang:) Obs – noen vogner er merket ”only women”. Hold øynene åpne så du ikke setter deg feil om du er mann:)





Spennende matopplevelser i Tokyo


Beina nedi et hull i gulvet
Det første vi gjorde var å få oss litt lunch. Mari tok oss med på en japansk tradisjonell restaurant der vi fikk smake på både sushi, kylling, grønnsaker og masse annet. Noen kjente og noen både litt skumle men spennende smaker:)
Vi satt på et tradisjonelt japansk bord -  bortsett fra at vi slapp å sitte på beina. Isteden var det et hull i gulvet der vi puttet dem nedi. Dette skulle vise seg å være sittestilen vi møtte på nesten samtlige japanske restauaranter i dagene som fulgte.
Når det etterhvert blir nødvenddig å besøke ”det lille rommet” i Japan kan jeg fortelle at dette faktisk er en en opplevelse i seg selv. Doene er gjerne utstyrt med et helt sett med knapper. De fleste er forskjellige måter å bli spylt bak på (pass på at du sitter mens du tester disse så du ikke får spruten i ansiktet, hehe). Forskjellige knapper for støy eller musikk slik at du kan kamuflere eventuelle ubekvemme lyder og gjerne er det også oppvarmede seter.

Diverse fisk, sushi og andre delikatesser
Fiskemarkedet er en opplevelse om du er på disse trakter. Starter kl 0500 om morgenen og holder på til utpå formiddagen – alle dager unntatt søndag. Her ligger sushirestaurantene på rekke og rad, og utpå kveldene er alle fulle også.
Mari forteller at her får man fisk av aller ypperste kvalitet, og massevis av restauranter handler sin mat her.

Fugu er en fisk som anses å være en utsøkt delikatesse i Japan. Men om du er uheldig og får en bitteliten dårlig bit er den svært giftig. Nesten som russisk rulett å prøve seg på et slikt måltid. Likevel er det nok av dem som ikke lar seg skremme, og mange dør årlig etter å ha spist Fugu. Får man giften i seg er det ingen kur. Man dovner stille av og blir nummen og lam – deretter dør man..... Litt vanskelig å forstå at noe kan smake så godt at man er villige til å spise med livet som innsats...
Det utdannes egne Fugu-kokker i Japan - og i finere lag må disse gjerne selv ta den første biten av fisken før gjestene forsyner seg.

Når det gjelder drikke i Tokyo får du alt du får hjemme, men om du ønsker å prøve noe ekte Japansk bestiller du en SAKE. Denne drikken fåes i alle mulige varianter og i alle prisklasser. Et tips er å be om en som er avkjølt. Den beste Sake`n serveres nemlig kald. Det er vanskelig å skille mellom god og dårlig sake når den serveres oppvarmet, og på restauranter er dette et velkjent triks for å kamuflere en middelmådig utgave.




Observasjonstårnet


Hårreisende utsikt i observasjonstårnet

Et fint sted å starte en sightseeing i Tokyo er i det høye observasonstårnet. Ligger 5 min gangavstand fra Keio Hotel).  Gratis inngang, 200 meter høyt og det beste av alt - så godt som køfritt. Ihvertfall når vi var der - en lørdag formiddag. Fabelaktig utsikt. Ev. kan man også reise til Tokyo Tower som er enda litt høyere. Her koster det imidlertid 6 euro for å komme opp på det første observasjons-etagen  i 150 etg. og 250 yen for å komme opp på det øverste som ligger 250 meter over bakken.



Bryllup i Meiji tempelet
(og på beina har man - strandsandaler med sokker i;)








Religion
Buddhismen og Shintoismen  er de to største religionene i Japan, og de har levd side ved side i århundrer. Buddhismen er den strenge som sier nei til alkohol, sex før ekteskap og etterstreber renhet. Shintoismen er nesten det motsatte. Man velger rett og slett sin egen Gud. Det kan være hva som helst - en statue, en tegneseriefigur eller en person man ser opp til. Det er fritt opp til den enkelte hva/hvem man vil sette sin lit til, og hverken alkohol, sigaretter, eller noe som helst annet er forbudt. (en veldig forenklet forklaring dette her selvsagt, men slik fikk jeg det altså beskrevet fra guiden:)









Meiji
Vi ble med Mari og bussen til et fantastisk Shinto- tempel og parkområde som kalles Meiji. Akkurat denne dagen var vi så heldige å få overvære et bryllup her også. Den pur-unge bruden var staselig pyntet etter alle kunstens regler og brudgommen likeså. Disse tradisjonelle japanske draktene er egentlig ganske morsomme. Damene ser ut til å bære en slags sekk på ryggen som visstnok skal ha noe med balense mellom rygg og mage å gjøre. Og på beina har de...badeslippers. Det hadde bruden - og alle de andre damene også – med sokker oppi – hehe. Og presten – han har noe som ser ut som platå-klogger på beina. Artig...nesten litt klovneaktig. Men så synes kanskje de det samme om våre bunader..jeg vet ikke??




Japansk teseremoni
-nesten som meditasjon



Te-seremoni
Videre ble vi tatt med til en te-restaurant og skulle få overvære en ekte te-seremoni. Først er det av med skoene, og så setter man seg ned på en flat platting rundt en tekanne i gulvet. Vi fikk nøye opplæring i hvordan man skulle hilse og bukke og snurre rundt på tekoppen mens man sa en masse greier. (de hjalp oss med jukselapper:) Teen i seg selv smakte ikke allverden, men det senket seg en behagelig ro i rommet mens te-verten forklarte om de 4 verdiene omkring tedrikking: Harmoni, Respekt, Ro og Renhet.

Litt beslektet med meditasjon og avspenning. Kan godt skjønne at det gjør godt med en slik te-seanse etter en stresset arbeidsdag – hadde det ikke vært for sittestilen....

Du verden så vondt det er å sitte på knærne så lenge. Man stopper jo opp alt av blodomløp på kort tid. Ser ut til at Japanere også har kommet frem til denne konklusjonen (etter flere hundre år riktignok.) siden det nå er det mer og mer vanllig med hull i gulvet under bordet, ihvertfall i spisesitasjoner.





Middag denne kvelden spiste vi på en lokal japansk restaurant like ved hotellet. Skikkelig gøy. Få av oss skjønte hva vi bestilte, men alle fikk noe de var fornøyde med og prisen  - det var så billig at det var ikke til å tro. Litt over hundrelappen per snute inkl. drikke. (øl, vin, sake)
Hotellet Hyatt Park – rett ovenfor vårt hotell - er stedet der filmen ”Lost In Translation” ble spilt inn i sin tid. En av mine absolutte favorittfilmer. Vi hadde  tenkt å ta en tur opp i baren der for en drink etterhvert. Men det orket vi ikke første kveld, for etter middagen så vi allerede dobbelt pga. lite søvn og  jet-lag.
OBS - røyking er stort sett forbudt på gater og fortau i Tokyo. Imidlertid røykes det innendørs på de fleste  restauranter, altså helt omvendt enn alle andre land. Det finnes visstnok små røykebokser man kan gå inn i, men kan ikke si at jeg så noe til dem. Røyking utenom anviste plasser kan medføre betydelige bøter så vær forsiktig. Men så er det også veldig rent og pent alle steder. Japanerene er veldig ordentlige mennesker – høflige, profesjonelle og servicemindede til fingerspissene. Sånn sett er det lett å trives i Tokyo.




Deep fried Sea Weed

Ginza
Vi startet søndagen med å ta t-banen til Ginza. (alle butikker åpne på søndager) Eksklusive merkevarebutikker på rekke og rad – og en enorm mac-store der endel av oss kjøpte seg diverse duppeditter, i-poder og annet til fordelaktige priser. Masse elektronikk butikker, selvom det mest kjente stedet for elektronikk heter Akihabara og er i andre kanten av byen. Det går bare under navnet Elektronic City. Ta t-banen til h-15 (praktisk – alle t-banestasjoner har i tillegg til navn, et bakstav – og tallnavn)

I et av shoppingsentrene i Ginza (Matsuya) fant jeg og Linda en delikatesseforretning i underetagen. Dette var morro. Her var det japansk kokkekunst i alle variasjoner. Sushi ble laget etter alle kunstens regler ”live”, og ble du stående å kikke et sted ble du raskt tilbudt en smakebit. Jeg var litt spent et sted det var sea-weed som var hovedingrediens. Ettersom "deep fried seaweed" er min favoritt-forrett på Dinner i Oslo ante jeg fred og ingen fare da jeg ble tilbudt en smakebit. Dette ble imidlertid en skrekkopplevelse. Det smakte grusomt...rett og slett fryktelig...fiskete....jaja – man må jo prøve seg:-)



Søppel


Harajuku. Et shopping- og fashionstrøk men også et typisk ”se og bli sett - sted”
Riktignok er det utrolig rent og pent alle steder, men om det er noe du gjerne vil kvitte deg med har du fort et problem. Det er streng kildesortering i Tokyo, og vanlige søppelbøtter slik vi er vant med finnes knapt. Ingen andre søppelbøtter heller for den saks skyld. Om du tar en take-away coffe på Starbucks – vær oppmerksom på at du fort blir nødt til å bære den tomme koppen i lange tider før du blir kvitt den.

Harajuku
Vi tok t-banen til Shibuya. Og gikk derfra til Harajuku. Et ”must see” om du er i Tokyo. Dette er i utgangspunktet et shopping- og fashionstrøk men også et typisk ”se og bli sett - sted”. Spesielt på søndager. Da sprader folk opp og ned gaten her i det ene antrekket særere enn det andre, gjerne også utkledd – noen tilogmed som tegneseriefigurer. Hehe. Det er et evetyr å kikke rundt seg på gatene. Selv gamle damer rusler forbi med rare hatter, fargerike drakter og blomster i håret. I min snevre norske hjerne tenker jeg at -  jøsses – jammen er de en gjeng med klovner. Men på den andre side – så gøy! Hvorfor ikke liksom?? Er det noen grunn til å prøve å være så usynlig som mulig når man er gammel?? Eller i hvilken som helst alder? Jeg tok megselv i nakken denne ettermiddagen, tredde på meg en sølvkjole til middag og koste meg i stasen:)

Middag og Skybar
Vi fant nok en gang en urkoselig japansk restaurant i hotellets bakgater og spiste kongelig med sake og øl til. Kan ikke skjønne dem som påstår det er dyrt i Tokyo!!  Ihvertfall ikke om du velger tradisjonelle japanske restauranter. Her får du alt fra de lekreste sushiretter, biff, kylling,, grønnsaker og osteretter. Alt gjerne presentert med bilde. Enklere blir det ikke.
Uff, jeg er bare lei meg for èn eneste ting -  jeg skulle så gjerne likt sushi!! Og det skortet virkelig ikke på intensjonene, men dette fikk jeg ikke dreisen på gitt. En tanke flaut egentlig. Jeg prøvde og prøvde men det var umulig. .Jeg måtte bite i det sure egget og bestille noe annet mens jeg nøye observerte glansen i øynene på de andre mens de fråtsat i de lekreste sushi kreasjoner. Ja, for det ser jo så fantastisk ut. Hver eneste rett er et lite kunstverk. Flere av de andre i gruppa bare elsker rå fisk, og de må jo ha det som plommen i egget her i Tokyo. Ingen tvil om at dette er et paradis for sushi-elskere. Men scallopsene og scampiene og de friterte kylling- og grønnsakbitene var supre de også, bare så det er sagt.





Cosmopolitan på Hyatt Park
Men etter middag fikk jeg  plaster på såret - en drink i skybaren på ”Lost In Translation - Hyatt". Huiiiii. Fantastisk. Jeg bestilte en Cosmopolitan og kooste meg mens jeg skuet utover denne enormt spennende byen. Drinken kostet nesten like mye som middagen, men det gjorde ingenting. I slike tilfeller er opplevelsen verdt prisen og vel så det.




Fiskeauksjon
-starter kl 0515 om morgenen




Så dro vi på fiskeauksjon
Kl 0500 mandag morgen karret vi oss opp for å overvære denne spesielle auksjonen på fiskemarkedet.
Nøyaktig kl 0515 startet auksjonen på tunfisk,  og vi ble ikke skuffet. De svære fiskene lå på rekke og rad, og kjøperene gikk rundt og hakkket i dem og smakte litt og fant de som de mente var aller best – og så ga de bud på dem. Alle kjøperene hadde navnskilt i panna slik at auksjonarius skulle vite hvem de var. Og her gikk det unna – ropene til auksjonarius hørtes nesten ut som en messende lang sang – kjøperene ”danset” rundt og ga bud på en litt hemmelig måte jeg ikke fant ut av - og  vips så var et digert lager fullt med svære fisker solgt. Om du vil ha med deg dette må du være rask, for Mari sier at markedet antakelig er borte om en 3-4 år. Grunnen til dette er litt trist. Fiskerene overholder ikke de fastsatte max-kvotene og er i ferd med å utrydde tunfiskbestanden om de ikke skjerper seg.

Senso-ji
Denne siste dagen i Tokyo satte vi av til byens største og flotteste Tempel ved Asakusa: Senso-ji tempelet. Ble bygget opprinnelig i år 628 e.k.  I området rundt tempelet er det et langt ”juggelmarked”.  Krimskrams og suvernirer i lange baner om du skulle like sånt.  

Helt på tampen av turen satte shoppingfoten inn og 3 av oss gikk bananas i en elektronikk-forretning. Skal ikke røpe hva vi kjøpte nå som jula står for dør, men kan si såpass at selv om prisen ikke var vanvittig lav var det av siste hypermoderne sort, og noe som helt klart vil gjøre lykke under juletreet:)

Tips
Det er ikke vanlig å gi tips i Japan. De setter gjerne sin ære i at du kun skal betale helt nøyaktig sum. Hverken mer eller mindre. Det kan faktisk bli oppfattet som en fornærmelse om ikke tar imot vekslepengene.



Senso-ji tempelet
(bygget år 628 e.k.)


Navn-san
I både skriftlig og muntlig dialog med japanesere vil du ofte oppleve å få et –san lagt til etter ditt navn. Dette er et slags tegn på anerkjennelse og ydmykhet. Når noen bruker denne tiltaleformen til deg betyr det at den som sier det viser deg respekt. Bruk det derfor ikke bak ditt eget navn:)

Ai-ai!!
En annen språklig finurlighet i Japan er ordet ai – eller kanskje det egentlig er hay?? Ai- ai!
Mens du snakker til en japaner kan han gjerne lire av seg en rekke –ai`er underveis. Er vel en slags bekreftelse  på at han følger med på det du sier kom vi frem til. Det som er så rart er at ordet gjerne kommer ut så høyt og brått at du nesten skvetter litt – etterhvert er det bare veldig morsomt – og søtt. Virker som jo mere respekt mennesket har for deg – jo flere ai`er- gjerne sammen med en masse bukking:)







Hjemtur
På økonomiklasse på Austrian hjem fra Tokyo har du slett ikke værst med beinplass (har opplevd arskillig trangere) , 2 måltider (pluss nudler imellom) og er du heldig og får et tomt sete på siden av deg får du strekt litt på beina også.
Tips – be om sete langt bak i flyet – her er det gjerne størst sjanse for ledige seter.
Jeg satt nesten helt bakerst og hadde en hyggelig japansk dame ved siden av som jeg skravlet litt med. Etterpå skrev jeg disse linjene som du nå sitter og leser:) og etter det igjen, med litt bok, mat og vin imellom var det kun tid til en halv film så var vi fremme. .....11 timer gikk unna som en røyk.
 
Turens kuleste (sleiv)melding:
Kjetil, en av turdeltakerene kom med dette visdomsordet ang tax free handelen i Japan:  Husk at når du handler for 10000 yen – får du 5% igjen på skatten:)
Det han mente å si var selvfølgelig: -du får et tax-avslag på 5% om du viser frem passet ditt ved en handel på over 10000 yen.. Det er ikke allverden, men blir jo fort en hyggelig sum alt ettersom hvor mye du handler for.

God tur!
Tekst og foto: Siri Dale, for VIA Travel, nov. 2009
 


...............................................................................................................
VIA Travel - Postboks 1353 Vika, 0113 Oslo
 Web Redaktør: Siri Dale